Våknet opp på lørdagen med piggtrådhals og uggen kropp, men dro uansett sørover retning Hvaler. Kroppen var dessverre ikke helt på lag, men det får man ikke gjort noe med. Det man kan gjøre noe med er å tenke annerledes, og bare gjøre det beste ut av det. Jeg og Per Arne syklet gjennom løypa på ettermiddagen og gjorde oss kjent med den tekniske løypa. Kroppen ble imidlertid ikke bedre av det, så mye av kvelden ble tilbrakt foran tv`en på hotellrommet.
Søndag morgen var kroppen hverken bedre eller verre, så jeg valgte å starte. Formen hindret meg ikke noe særlig på svømmingen som gikk forholdsvis greit. Jeg var 17ende mann ut av vannet, noe som er helt greit. På en optimal dag kunne jeg kanskje vært enda litt høyere på lista.
På sykkelen var det tungt allerede fra start. Det kostet mye å holde trøkket, men det er naturlig med en kropp som ikke er 100 %. Det verste delen skulle imidlertid vise seg å bli løpingen, hvor også mageknipen og kvalmen meldte seg på for å gjøre dagen komplett. Jeg vurderte å bryte opptil flere ganger da det føltes som jeg løp baklengs, men jeg vil ikke være den personen som bryter så fort ting blir litt tungt. I stedet valgte jeg å kutte ned på farten og holde ut til målstreken. I etterkant er jeg fornøyd med å fullføre på en meget tung dag.
Jeg blir tilslutt nummer 12 totalt og vinner aldersklassen min. Det er vel og bra det, men ikke bra nok. Vi legger lista høyt – noe vi må gjøre hvis vi skal klare målet vårt. Christian gjør jobben for laget og blir nummer 2, kjempebra!
Uansett, det er godt å vite at jeg har mye å gå på, så jeg velger å se positivt på det!
