Dette var min andre påmeldte triatlon, men jeg har ennå ikke fullført tre øvelser i samme konkurranse. Første var Tønsberg ByTri i fjor sommer hvor bakterienivået i vannet var for høyt, og svømmingen ble avlyst. Denne gangen ble det også med kun to øvelse..
Jeg prøvde å se lugn ut før start, men virkeligheten var at det boblet godt inni meg.
Svømmingen var to runder à 750 meter, hvor man var på land og rundt en bøye mellom rundene. Jeg kom godt i gang fremst i feltet. Følelsen var god, selv om starten var meget hard. Etterhvert kom jeg inn i en rytme som jeg holdt til siste tredjedelen av andre runden; da begynte det å røyne på. Jeg kom meg opp av vannet som nummer 16 med tiden 25:19 (1:41/100m), men hadde egentlig ingen aning om hvordan jeg lå an. Med tanke på erfaringen jeg har med å svømme med våtdrakt må jeg si meg fornøyd. Jeg hadde forventet raskere snittid per 100 meter på forhand med tanke på tidligere prestasjoner i bassenget, men det å svømme ute er tydeligvis noe annet :)
I T1 (skiftesonen fra svømming til sykkel) knotet jeg litt med at våtdrakta hektet seg fast i tidtakerbrikken. MEN den største feilen jeg gjorde var å glemme å ta med meg gelene ut på syklinga. Det er en skikkelig rookie mistake (!) og kunne fått fatale konsekvenser under en lengere konkurranse.
Brøleren med å ikke ta med seg næring ut på syklinga påvirket meg ikke i stor grad, selv om energinivået ble litt lavt mot slutten. Jeg hadde nok merket det mer på løpingen. Jeg klokket inn til delt andre beste tid på sykkeldelen, og totalt var jeg oppe på en 5. plass. Det jeg kanskje var mest fornøyd med var hvordan jeg porsjonerte kreftene jeg hadde til rådighet på syklinga; å ikke kjøre for hardt i bakkene og heller holde godt trykk og høy fart på flatene.
På forhånd hadde jeg bestemt meg for å bryte etter T2.
Etter et par oppløftende løpeturer for 2 uker siden, bydde en løpetur på onsdag på en skikkelig smell. Jeg trodde plantar faciittis betennelsen var på retur, men der tok jeg kraftig feil! 30 minutter ut i løpeturen begynte jeg å kjenne murring under foten og selv om jeg straks avbrøt var skaden var allerede skjedd.
Onsdagskvelden var jeg langt nede, helt til jeg så programmet «Mer enn gull», som går på tv2. Jeg kjente til historien til Stian Sivertsen, men har aldri hørt han fortelle den. Da får man satt en liten filleskade under foten i perspektiv mot folk som virkelig kjemper! «Slutt å klag å gjør det beste ut av situasjonen» var det jeg måtte si til meg selv.
Jeg trenger all den treningen og erfaringen jeg kan få innen triatlon, så alt i alt tar jeg med meg nyttig erfaring frem til og med T2 på Hvaler. Fremover må jeg prøve å pleie så godt med faciitt’n og gjøre det beste jeg kan under svømmingen og syklingen. Så får jeg bare være tålmodig frem til jeg også kan legge på løp.
Ellers er det knallsterkt av Christian å bli nummer 2. Det må vi som lag bygge videre på :)
