Spørsmål og svar

Matfaglig

• Kan ost fryses?

  Hvis ost fryses, forringes konsistensen selv om smaken kan være bra. Riv eventuelt de faste ostene før frysing og bruk dem i varme retter. Brunosten egner seg dårlig til frysing, men hvis den fryses må den spises relativt raskt etter tining i kjølskap. Den kan også fint brukes i varme retter. Blåmuggoster og hvitmuggoster kan fryses. Ostene må være passe modne og spises så snart de er tint. Snøfrisk og kremostene blir kornete og mister en del av væsken ved opptining etter frysing. Derfor egner de seg best til bruk i sauser og andre varme retter.

• Kan matfløte skille seg i varme retter?

  Det er riktig at matfløten skiller seg hvis den tilsettes en rett som får for høy temperatur over lengre tid. Matfløte kan småkoke, men skiller seg ved fosskoking. Når man tilbereder f.eks fløtegratinerte poteter stekes de ved høy temperatur over lang tid, dette tåler altså ikke matfløten. Vi anbefaler derfor å tilsette matfløten mot slutten av koketiden og at saus/gryte ikke bør stå å fosskoke etter at matfløten er tilsatt.Vær også forsiktig med å blande matfløte med noe som er syrlig, for eksempel sitron eller eddik. TINE Matfløte er et naturlig produkt, og er verken tilsatt konserveringsmidler eller stabilisator.

• Hvor lang er holdbarheten på produktene etter åpning av emballasjen?

  Best før-datoen som er stemplet på emballasjen gjelder for produkter som ikke er åpnet. Når emballasjen er åpnet, har produktene holdbarhet som andre ferskvarer, rundt en uke. Det er viktig å påpeke at dette kan variere noe avhengig av produktet, temperaturen, hygienen og andre matvarer som oppbevares i nærheten (for eksempel kan oppbevaring av løk eller appelsiner sette smak på melk). En tommelfingerregel er dessuten at du bør lukte eller smake på et produkt som har passert best før-datoen, eller som har vært åpnet en uke, før du kaster det. Det er synd å kaste mat og drikke som fortsatt er god.

Ernæring

• Inneholder brunost jern?

  Nei. I gamle dager ble brunost laget i jerngryter, og var en viktig kilde til jern i kosten. Når produksjonsmetoden ble endret på 1970-tallet, ba myndighete oss om å tilsette jern, for å forebygge jernmangel i deler av befolkningen. Dette ble endret i 2001 da nyere forskning viste at dette ikke lenger var nødvendig. I dag er det kun Sprett Prim som er beriket med jern.

• Hvorfor drikke Biola®?

  Biola® inneholder LGG®, Lactobacillus rhamnosus, som er verdens ledende probiotiske stamme. Betydningen av en sunn flora i magen utredes i dag i mange forskningsstudier, og bakteriene i Biola® er per i dag de som er mest forsket på i vitenskapelige studier. Biola® er syrnet med A- og B-bakterier som i Cultura, men Biola® er altså i tillegg tilsatt bakterien LGG®.

• Hvor kommer D-vitaminet fra?

  Vitamin D fremstilles av naturlig talg fra fåreull.

• Hvilke TINE-produkter innholder gluten?

  De aller fleste meieriprodukter fra TINE er glutenfrie, og kan spises/drikkes av personer med cøliaki. Det finnes noen unntak: Go’morgen Yoghurt med müsli har to kammer, et med yoghurt og et med müsli. Selve yoghurten er glutenfri, men alle müslivariantene inneholder gluten. Nå-produktene pizzabunn og paibunn, Rømmegrøt, gomme, YT Mellommåltidsdrikker, YT kesam med korn er noen av TINEs melkeprodukter hvor det er gluten i selve produktet. Les alltid ingredienslisten hvis du ikke tåler gluten. Alle produktene skal være godt merket.

  Du kan lese mer om gluten i TINEs produkter her.

• Hvorfor er ikke all melk tilsatt vitamin D?

  Forbrukerundersøkelser viser ganske entydig at de fleste ønsker en mest mulig naturlig melk, uten tilsetninger. Vi beriker TineMelk Ekstra Lett med vitamin D, etter anbefaling fra norske myndigheter.

• Hvor kommer løpen fra?

  Løpe brukes i ysteprosessen for å skille ostestoffet (proteinet kasein) fra mysen. Av ostestoffet produseres det hvitost, og av mysen blir det produsert blant annet brunost. Løpe er et naturlig stoff som kan være animalsk eller mikrobiell. Den animalske løpen blir utvunnet fra storfemager og inneholder enzymene chymosin og bovinpepsin. I løpet av de to siste årene har TINE gått over til bruk av mikrobiell løpe til alle ostetyper der det benyttes løpe. Denne løpen produseres ved hjelp av en muggsopp som kalles Rhizomucur miehei. Noen få av våre ostetyper produseres uten bruk av løpe. Dette gjelder: TINE Kremost, Snøfrisk, TINE Gamalost og TINE Pultost.

• Kan laktoseintolerante spise hvitost?

  Hvite oster, som Norvegia og Jarlsberg, inneholder svært små mengder laktose (0-0,5 gram per 100 gram), og tåles vanligvis godt av laktoseintolerante.

• Hvorfor må det være så mye sukker i yoghurt?

  Yoghurt inneholder naturlig melkesukker, men vi tilsetter også litt for å få den gode og runde smaken. Vi har flere typer yoghurt, noen med lite sukker og andre med mer. Naturell yoghurt er ikke tilsatt sukker.

   

• Hvilke TINE-produkter er laktosefrie/-reduserte?

  Vi har mange laktosefrie/-reduserte produkter som for eksempel lettmelk, sjokolademelk, syrnet melk, yoghurter, lettrømme, kesam, matfløte og kremfløte. Her er en mer detaljert oversikt over de laktosefrie/-reduserte produktene vi har per i dag.

• Hvilke oster fra TINE kan en spise dersom man er gravid?

  Alle oster fra TINE er laget av pasteurisert melk, og er trygge for gravide å spise. Gravide bør være litt forsiktige med godt modne muggoster.

Produkter

• Hva er pasteurisering?

  Pasteurisering innebærer å varmebehandle melken. Dette gjøres for å uskadeliggjøre farlige bakterier. Disse kan komme fra dyrene, bonden eller melkeutstyret som brukes. Det finnes forskjellige varmebehandlingsmetoder, avhengig av hva det endelige produkt skal bli. Vi har lav-, høy-, og ultrapasteurisering. Vanlig drikkemelk blir lavpasteurisert ved 72 °C i 15 sekunder. Ved høypasteurisering varmes melken opp til 90-95 °C i tre - fire minutter, og ved ultrapasteurisering 140-150 °C i to - fire sekunder. Man kunne valgt å koke melken istedenfor å pasteurisere den, men da ville smaken forringes. Pasteurisering er derfor en trygg og skånsom måte å behandle melken på.  Alle TINEs produkter er basert på pasteurisert melk.

• Hva er forskjellen på kulturmelk og kefir?

  Kulturmelk er syrnet med en melkesyrekultur, mens kefir blir fremstilt med en blanding av melkesyrebakterier og gjær. Kefir produseres etter samme oppskrift, og på de samme russiske kefirkorn som på 1930-tallet. Dette er en komplisert og arbeidskrevende prosess, men metoden gir kefir en rikere, rundere smak og aroma enn kulturmelk. I tillegg er den produsert etter økologiske prinsipper. Ernæringsmessig er de svært like, og det er i grunnen mer et spørsmål om smak og behag.

• Hvorfor er noen produkter vanskelige å finne i butikken?

  En del TINE-produkter ligger i et såkalt frivillig sortiment. Dette betyr at kjedene selv velger om de ønsker å ta inn produktet i hyllen. Når det gjelder butikkens sortiment er det slik at TINE kan påvirke, men ikke kreve, hva butikkene skal ha i sitt vareutvalg. Vi anbefaler å etterspørre det man savner i butikken.

• Hvorfor kan melken bli sur før utløpsdatoen?

  Melken kan bli sur hvis den oppbevares i for høy temperatur. Hele veien fra meieriet og frem til deg, skal melken oppbevares mellom null og fire grader. Det samme gjelder selvsagt hjemme i den enkeltes kjøleskap, så det kan være lurt å sjekke temperaturen en gang i blant. Melken har ikke godt av å bli oppbevart i døra eller øverst i kjøleskapet, for der kan temperaturen fort bli mange grader for høy.

• Hvor lang er holdbarheten på produktene etter åpning av emballasjen?

  Best før-datoen som er stemplet på emballasjen gjelder for produkter som ikke er åpnet. Når emballasjen er åpnet, har produktene holdbarhet som andre ferskvarer, rundt en uke. Det er viktig å påpeke at dette kan variere noe avhengig av produktet, temperaturen, hygienen og andre matvarer som oppbevares i nærheten (for eksempel kan oppbevaring av løk eller appelsiner sette smak på melk). En tommelfingerregel er dessuten at du bør lukte eller smake på et produkt som har passert best før-datoen, eller som har vært åpnet en uke, før du kaster det. Det er synd å kaste mat og drikke som fortsatt er god.

• Hva er forskjellen på seterrømme og creme fraiche?

  TINE Seterrømme og TINE Crème Fraîche er i utgangspunktet like, begge produktene er pasteurisert, homogenisert og syrnet og inneholder 35 g fett/100 g. Forskjellen er at TINE Crème Fraîche er homogenisert ved et høyere trykk og egner seg derfor bedre i varme retter uten at den skiller seg.