Hvordan er livet til ei melkeku?
Melkekyr tilbringer mesteparten av døgnet med å hvile og tygge drøv, både i fjøset og ute i det fri. Derfor er det viktig at de har et godt og mykt sted å ligge. En ku bruker omtrent 14 timer på å ligge/tygge drøv, seks timer på å spise, to timer på sosialisering og to timer på melking, inkludert ventetid ved robot eller melkestall.
Driftstype og besetningsstørrelse
Om lag 90 % av melka som kjøpes inn av TINE-konsernet er knyttet til den norske virksomheten. I Norge er syv av ti melkekyr i løsdrift, noe som betyr at de kan bevege seg fritt i fjøset. Innen 2034 skal alle melkekyr i Norge holdes i løsdriftsfjøs. I båsfjøs, som var vanligere tidligere, står kua på bås gjennom vinterhalvåret når de ikke kan gå på beite. Flere gårder har luftegårder der dyrene kan tilbringe tid også om vinteren. Norsk melkeproduksjon er liten i internasjonal målestokk, med en gjennomsnittlig besetningsstørrelse på rett over 30 kyr.
En god dag for kua
Det er viktig å dekke dyrenes behov for fôr, vann og et mykt sted å ligge, men også å ta hensyn til hva en ku eller kalv liker å gjøre. Miljøberikelser som leker eller kløbørster er eksempler på dette. Dyrevelferdsprogrammet bekrefter at minst 35 % av de besøkte storfebesetningene i Norge har slike miljøberikelser. Samtidig er det viktig at kyrne har et godt forhold til bonden og folk generelt. I forskningsprosjektet Kutrivsel ble frykt for mennesker registrert hos over 5.600 melkekyr og resultatene viser at norske kyr er svært tillitsfulle.
Ku og kalv
TINE er en stor deltager og pådriver innen forskningen på ku/kalv-samvær. I Norge, som i alle andre land, er den vanligste praksisen å separere ku og kalv etter at kua har slikket kalven ren og tørr etter kalving.
I 2022 ble det kartlagt at ca. 3 % av bøndene driver med ku/kalv-samvær, mens 17 % planlegger eller ønsker å starte med dette. Fordelene med ku/kalv-samvær inkluderer mer naturlig atferd, mindre forekomst av diaré hos kalver og kan også gi bedre tilvekst grunnet det høye melkeinntaket. Samtidig kan det være arbeidsbesparende da bonden slipper å varme melk, fôre kalvene og vaske smokkebøtter.
Videre var det 20 % av bøndene som sa de hadde prøvd, men slutta igjen. Den største årsaken var den sterke stressresponsen som oppstår når kua og kalven skilles etter de har knyttet bånd, sammenlignet med seperasjon rett etter fødsel. Ei ku som har utviklet et sterkt bånd til kalven, kan også opptre aggressivt overfor bonden eller andre kyr. Samtidig er ikke dagens fjøs bygd for en slik drift, og plassmangel og tøft miljø for kalven kan være utfordrende. Det er også et høyere smittepress dersom flere dyr og dyregrupper går sammen. Det er viktig at bonden har god oversikt slik at eventuelle syke kalver blir oppdaget tidlig. Mange bønder vegrer seg også av finansielle grunner. Her ser vi at det trengs mer forskning.
TINE ønsker ikke at ku/kalv samvær skal bli et forskriftskrav, men ønsker å ha kunnskap, kunne hjelpe og oppmuntre de produsentene som selv ønsker å drive med dette.
Livslengde
Den gjennomsnittlige levealderen for ei ku i Norge er 4,5 år, men noen kan bli mellom 10 og 15 år gamle. NRF-kua blir kjønnsmoden ved ca. 10,5 måneder og får i gjennomsnitt to til tre kalver før den slaktes. Årsakene til tidlig slakt inkluderer gode ungdyr som ønskes satt inn i produksjonen og relativt gode kjøttpriser. Beslutningen om hvor lenge kua får leve vurderes av melkebonden i hvert enkelt tilfelle, basert på faktorer som helse, drektighet og produksjonsevne. Utrangeringsårsaker, dødelighet og sykdomsfrekvens for både kyr og geiter blir rapportert årlig i TINEs årsstatistikk.
Dyrene tilbringer svært lite tid både på transport og på slakteriet, noe som er viktig for dyrevelferden. Det er svært få dyr som dør under transport i Norge, tall finnes i rapporten Kjøttets tilstand fra Nortura. Norsk lovverk sikrer at 100 % av storfe og småfe bedøves før avliving. Animalia skriver at 100 % av slakta dyr bedøves før slakt og at avblødning skjer snarest. Geitene bedøves med strøm, og storfe bedøves med boltepistol før avblødning. Dette er effektive metoder som ikke utsetter dyra for unødvendig lidelse.
Avhorning av kalv
Ved avhorning brukes bedøvelse og smertestillende. Avhorning av kalv blir stadig mindre utbredt, da flere kalver blir født uten hornanlegg. Andelen av kalver uten hornanlegg ble i 2022 antatt å være 30-40 %.
Halekupering skjer ikke i Norge.