FODMAP

Når symptomene er til hinder i dagliglivet, og andre sykdommer i mage-tarm kanalen er utelukket hos lege, får man ofte diagnosen irritabel tarmsyndrom, IBS (en forkortelse for «irritable bowel syndrome»). Irritabel tarmsyndrom er ikke en sykdom, men en fellesbetegnelse for flere plager som har med tarm og fordøyelse å gjøre. Årsaken til IBS vet man ikke helt sikkert, men symptomene kommer hovedsakelig av en forstyrrelse i tykktarmens funksjon ved fordøyelse av tungt fordøyelige karbohydrater.

Kosthold med lav FODMAP

Det viser seg at noen får ubehag når de spiser tungt fordøyelige karbohydrater. Disse stoffene har blitt gitt betegnelsen FODMAPs og finnes i en rekke vanlige matvarer. Det er anslått at om lag 10-15 % av befolkningen har symptomer på IBS, og flere kvinner enn menn er plaget. Noen opplever at det hjelper å legge om kostholdet og spise mindre FODMAPs, men det er lurt å undersøke med en lege eller klinisk ernæringsfysiolog før du gjør for store endringer. Å kutte ut mange matvarer kan gjøre det vanskelig å få i seg viktige næringsstoffer. Nedenfor lister vi opp noen matvarer som personer med IBS sier at de ofte får ubehag av, og matvarer som går fint å spise. Vær oppmerksom på at alt av rene kjøttvarer, fisk og egg ikke inneholder FODMAPs. Oljer, margarin og smør er også greit.

Matvarer som ofte skaper plager

Hvete, rug, spelt, inulin (tilsetningsstoff i alt fra enkelte typer yoghurt til brød), høyfruktose maissirup, epler, pærer, aprikos, plommer, vannmelon og mange andre frukter, eplejuice, pærejuice, fruktsukker, honning, artisjokk, bønner, linser, blomkål, brokkoli, kål, løk, hvitløk, sukkererter, sopp, melkeprodukter med mye laktose, søtstoffer som ender på –ol, som sorbitol og mannitol.

Mat og drikke som ofte går greit

Havre, bokhvete, ris, poteter, umodne bananer, druer, jordbær, blåbær, sitrusfrukter, kiwi, vanlig bordsukker, gulrøtter, tomater, agurk, auberginer, salat, rød paprika, stangselleri, spinat, squash, gulost, smør, laktosefrie meieriprodukter (naturelle uten smak) og søtstoffer som ikke ender på –ol, for eksempel aspartam. Alle oppfordres til å sjekke Monash University sin FODMAP diet, ettersom det også er mengdebegrensninger på matvarer. 

Eliminasjon og reintroduksjon

Prinsippet ved kostbehandling med FODMAP-redusert diett, er at man ser på hvilke matvarer man spiser i dag og vurderer de i forhold til innholdet av FODMAP. Man bør unngå alle FODMAP-matvarene i 4-6 ukers tid til symptomene har gitt seg. Etter disse ukene er det viktig med reintroduksjon av en og en matvare, slik at man kan teste ut hvilke av FODMAP gruppene eller matvarene man reagerer på, og hvilke man ikke reagerer på. Det er viktig å ta inn igjen de matvarene som ikke gir symptomer for at kostholdet ikke skal bli unødvendig strengt. I denne perioden tester man en og en FODMAP av gangen over flere dager. FODMAP som ikke gir reaksjon ved reintroduksjon, kan da spises i vanlig mengde framover.

Mange vil for eksempel oppleve å tåle laktose og fruktose. Det er viktig å huske på at total mengde av FODMAP i et kosthold også kan være tellende. Karbohydrater som ikke blir brutt ned og tatt opp i tynntarmen vil gå over til tykktarmen, hvor tykktarmen har som oppgave å bryte de ned. Tykktarmen skiller ikke på hvor disse karbohydratene kommer fra, og hvis det blir en for stor mengde, kan man oppleve symptomer.

Mange lever med store mageplager, men det er viktig å huske på at det kan ha andre årsaker enn mat. Kontakt legen og få utelukket alvorlig sykdom.

Les mer om FODMAP i en brosjyre skrevet av Helse Bergen.

Kilder: 
1. Tidsskrift for Den norske legeforening