Når viljen vil mer enn kroppen

I skrivende stund er det 26 dager igjen til Ironman Haugesund. Det har hele tiden vært der jeg skulle kvalifisere meg til Hawaii. Men…

For fire uker siden la jeg en ambisiøs plan for å klare dette. Det var mye trening og harde prioriteringer, noe som var avklart med familien. For å klare dette må en ha alle med seg, og jeg fikk full støtte fra samboeren min.

Har hatt to uker med fokus på mengde og en rolig uke nå. Men i den rolige uka blei jeg nok revet med av det fine været vi har hatt i det siste, og jeg trente litt vel mye. Nå skulle jeg egentlig hatt noen uker med mye intervaller, men kjenner på kroppen at jeg ikke er helt der nå. Men vi får se hvordan det går. Får håpe at en får litt overskudd, og kan begynne å trene litt igjen. 

Sånn bortsett fra dette lille tilbakeslaget, så har jeg gjort utrolig mye god trening. Har tatt grep på svømming og løpinga. Føler det har løftet seg noen hakk. Det neste som skjer nå er Hvaler Tri om halvannen uke. Var med der i fjor med suksess. Ble nummer 2. 

Selv om hodet vil mer enn kroppen akkurat nå er det selvfølgelig ikke for sent å komme i form til Haugesund i juli, og jeg tror det skal la seg gjøre. Hodet er hevet, og jeg er klar for kamp. Mitt motto er fortsatt «Go hard, or go home»

/ Christian