Da har man akkurat landa i sofaen etter nok en begivenhetsfull konkurransehelg, denne gangen i København. Noe som var vår siste sjanse til å kvalifisere oss til Hawaii i dette prosjektet som vi satte i gang i fjor.

Siste mulighet for kvalifisering til Hawaii nærmer seg med stormskritt for oss nå. 19. august skal vi i ilden i en av Europas mest populære Ironman-konkurranser. Dette er vår siste mulighet ettersom vi ikke er påmeldt i flere Ironman konkurranser dette året.

Det er mange som spør meg hva jeg tenker om å ikke å kvalifisere meg til VM. Samt hva jeg tenker om at Sondre og Per Arne kan klare det - og ikke jeg. På det første spørsmålet så er svaret enkelt. Jeg skal kvalifisere meg til Hawaii;)

Nedtellingen til årets andre Ironman fulldistanse er i gang. Det er kun noen små uker igjen til vi flyr til København for å måle krefter mot 2500 andre triatleter. Det er på langt nær alle startende som har samme agenda som oss – å kvalifisere seg til Ironman World Championship i Hawaii i oktober, men vi snakker uansett om et betydelig antall som kommer til å gjøre et godt forsøk. Det vil være siste forsøk for vår del med tanke på å sikre en startplass i år, så nå blir det alt eller ingenting.

Første fulldistanse Ironman i Norge er nå historie. Det var utrolig gøy at det kom til Norge, og gøy å være med. Jeg har vært med mange ganger på 70.3 utgaven i Haugesund før, så jeg er litt kjent med plassen. I år var det ny sykkeltrase som var mye hardere enn før. De første 90 km var ganske lik den gamle, men de siste 110 km var nye.

En bedre sjanse for å kvalifisere til Hawaii skal det nok mye til at jeg får igjen. Når du leder klassen 120 km ut på syklingen, har bra driv og gode bein er det veldig surt at en tullete velt skal ødelegge!

Da er det tid for å oppsummere Norges første Ironman-fulldistanse i Haugesund. Utrolig kult å kunne være med å delta på denne historiske konkurransen, på et sted hvor vi har deltatt flere ganger tidligere – men da kun halve distansen 70.3.

Kalenderen viser siste dager før Ironman Haugesund, og kun de siste forberedelsene gjenstår. Har en ikke planlagt, eller i verste fall ikke testet ut maten og drikken en skal benytte under konkurransen nå – da spiller man et sjansespill!