Fôr for fremtiden

Sammen med tunge forskningsmiljøer jobber TINE med morgensdagens ku- og geitefôr. Og det skal være basert på norske bærekraftige ressurser.

– Proteinverdien i gras, som er viktig for melkeproduksjonen, endrer seg gjennom vekstperioden, forteller Selmer-Olsen. Og «Amazinggrass»-konseptet, som vi jobber med, handler om å høste graset på perfekt tidspunkt for å øke næringsinnholdet i fôret til melkekyr, slik at vi kan øke bruken av norsk fôr istedenfor å importere for eksempel soya fra Brasil. TINE-bonden leverer prøver av ferskt gras med melkebilen hver tredje dag og får analyseresultater på en mobil-app i løpet av 48 timer. Dette gjør at bonden kan følge utviklingen av næringsinnholdet i graset i vekstperioden og har dermed en bedre forutsetning til å bestemme det riktige høstetidspunktet, forteller han.

Foods of Norway

Ellers trekker Selmer-Olsen frem tang og tare fra havet som nye spennende fôrråvarer. Prosjektet drives fram av forskningssenteret Foods of Norway ved NMBU. Disse råvarene kan være med på å hemme dannelsen av den mye omtalte klimagassen metan i vomma. 

– Vi er i ferd med å teste om disse fôrråvarene øker melkeproduksjonen og at vi får riktig ernæringsmessig innhold i melka. Tang og tare kan også være med å bidra til et ønsket innhold av jod i melk som er viktig for folkehelsa, sier Selmer-Olsen.

Hvor realistisk er det med en norsk melkeproduksjon uten bruk av importert soya i nær framtid?

– Målsetningen til norsk landbruk er å være selvforsynte med norske fôrråvarer. Vi har flere prosjekter på gang som skal hjelpe oss å nå dette målet for eksempel prosjektene som handler om å øke bruken av norske proteinkilder, svarer Selmer-Olsen.

Fem prosent soya

Han er også opptatt av å korrigere bildet av norsk melkeproduksjon som soyadrevet.

– Norske melkeprodusenter har brukt soya fordi det er en fôrråvare med et høyt proteininnhold og en bra aminosyresammensetning (proteinkvalitet) for kua. Dette betyr at man trenger mindre mengde fôrråvare. Andelen soyamel i fôret – altså totalrasjonen til norske kyr, er lavere enn folk flest tror, cirka 5 prosent i snitt (varierer gjennom året). Og norsk landbruk bruker kun soya som er bærekraftsertifisert. 

I deler av landet hører vi at tidligere brukte beitearealer gror igjen, fordi det ikke lenger er dyr der. Hvis vi ønsker å bruke norsk fôr, hvorfor lar vi da ikke dyra beite på alle de grønne arealene vi har i dette landet?

– Mange av beitearealene som i dag står ubrukt vil egne seg best til ungdyr, sau og kjøttfe (ammekuer). Dette er fordi disse har litt lavere krav til ernæringsmessig kvalitet enn melkekuer. Melkekuer bør ha en svært god graskvalitet. Men i dag bruker flere bønder virtuelle «gjerder», der bonden kan følge dyras bevegelser fra en app. Dette gir større fleksibilitet og gjør at bøndene kan bruke mer utmark og fjellbeiter, avrunder Selmer-Olsen.