Drøvtygger med klimajobb

Visste du at når ku, geit og sau går og gresser, gjør de også en god jobb for klimaet vårt? De napper og drar i gras og vegetasjon. Dette gjør at det dannes dype rotsystemer som faktisk binder karbon.

Dette vil si at samtidig som husdyrene våre slipper ut klimagasser, bidrar de også til opptak og lagring av klimagasser gjennom beite. Disse sirkulære prosessene er i dag ikke en del av det offisielle klimaregnskapet, men mange mener at beite faktisk bør brukes som et klimatiltak. Ikke bare på grunn av karbonbinding, men også fordi åpent landskap reflekterer mer sol – som igjen er bra for klimaet.

Du kan lese mer om dette her mer her.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har i lengre tid jobbet med et forskningsprosjekt som går under navnet CLIMATE-LAND. Her jobber både norske og utenlandske forskere med å studere effektene – og samle inn data rundt karbonopptak i jord – og muligheten av å bruke beite som et klimatiltak. 

I artikkelen «Beitedyr – klimaproblem eller klimahjelper?» i Harvest i 2018 skriver forskerne Iulie Aslaksen, Ann Norderhaug og Anna Gudrun Thorhallsdottir at «vi har foreløpig liten kunnskap om hvor mye karbon som kunne lagres i beitemarka som blir tilplantet. Vi vet at i tropene og tempererte strøk bindes mest karbon i biomasse over jord, men i nordlige strøk bindes mest karbon i jord. På den bakgrunn er det beklagelig at vi har lite forskning på karbonlagring i naturbeitemark under norske og nordiske miljøforhold.»
 
Forskerne refererer til internasjonal forskning som viser at: «… fordi optimalt beite kan stimulere karbonlagring i jord i så stor grad at det oppveier utslipp av lystgass og metan fra beitedyrene. Virkningen av beite på karbonlagringen ser ut til å være størst i naturbeitemark, der mykorrhiza (sopprot) spiller en viktig rolle for karbonopptaket. I en tidligere studie av europeisk grasmark fant man 3–4 ganger mer karbonopptak i naturbeitemark enn i dyrket (dvs. pløyd, tilsådd og/eller gjødslet) beitemark. Nyere forskning viser for øvrig at karbon lagres mye dypere ned i jorda i beitemark enn man tidligere har visst».
 
Videre skriver forskerne: «Prosjektet CLIMATE-LAND er fortsatt under arbeid, og denne artikkelen rapporterer ikke resultater fra prosjektet, men beskriver bakgrunnen.»

TINE_karbonbinding

Forskerne påpeker at naturbeitemark er verdifull også på andre måter – blant annet i forhold til biologisk mangfold. Mange rødlistearter av planter, sopp og dyr er knyttet til naturbeitemarker. De er også viktige tilholdssteder for humler og andre villbier som spiller en avgjørende rolle for plantelivet.

Denne artikkelen i Harvest beskriver bakgrunnen for CLIMATE-LAND prosjektet og ble publisert i 2018.