Det finnes mye informasjon om søtningsstoffer, og spesielt mye om aspartam på nettet. Det er forståelig at mange blir urolig av dette. Aspartam (E 951) er et tilsetningsstoff som er godkjent av Mattilsynet.
Aspartam
Aspartam fremstilles av to naturlig forekommende aminosyrer, asparaginsyre og fenylalanin. Tilsetningsstoffet søter cirka 200 ganger mer enn sukker, og brukes derfor i produkter for å gi en søt smak, men uten kalorier. Aspartam brukes blant annet i kosttilskudd, sukkerfri brus og saft, kjeks, tyggegummi, yoghurt og desserter.
Hvor mye aspartam er trygt?
Akseptabelt daglig inntak (ADI) for aspartam er satt til å være 0-40 mg/kg kroppsvekt/dag. For en person på 60 kg tilsvarer
det maks 2400 mg , som for eksempel betyr 4-5 liter lettbrus daglig.
Samtidig må vi vurdere helheten av innholdet i mat- og drikkevarer som er tilsatt søtstoffer. For eksempel vil 4-5 liter brus
inneholde mye av konserveringsmiddelet benzosyre, som har en mye lavere ADI verdi enn aspartam.
Ingen nordmenn får for mye
VKM har nylig beregnet at ingen nordmenn får i seg mengder som overskrider grensen for akseptabelt daglig inntak (ADI) for søtstoffene aspartam, acesulfam K og sukralose gjennom drikkevarer. De samme vurderingene er gjort av EFSA, det europeiske mattilsynet. På folkehelseinstituttes nettsider kan du lese mer om regelverk, helseeeffekter og risiko ved bruk av tilsetningsstoffer generelt. Les mer om søtstoffer og hvilke TINE-produkter som er tilsatt søtstoff.
Tåler alle aspartam?
Stort sett tåler alle aspartam, bortsett fra personer som har Føllings sykdom (PKU). Personer med PKU mangler evnen til å bryte ned aminosyren fenylalanin. Det fødes årlig 4-5 barn med PKU i Norge. All mat og drikke som er tilsatt aspartam er tydelig merket (*inneholder en fenylalaninkilde).
Mye informasjon på nettet
Det er mange som skriver om søtstoffer og spesielt aspartam på nettet. Journalisten Gunnar Tjomlid tar for seg mange av påstandene om aspartam i sin blogg Saksynt.
Metanol trekkes ofte fram som argument i debatten om at aspartam er farlig. Metanol får vi i oss gjennom mye mat og drikke.
Et glass fruktjuice eller en banan gir mer metanol, og dermed formaldehyd, enn et glass brus med aspartam. Et glass brus søtet
med aspartam og et glass eplejuice gir rundt 0,024 gram metanol. Et glass druejuice gir 0,046 gram metanol. Visstnok er ca
20 gram metanol en dødelig dose.