TINE legger milliarder på bordet - krever at regjeringen gjør det samme

Norske bønder står midt i en krise med kostnader som øker drastisk på alle innsatsfaktorer. Med en rekordstor utbetaling fra fjorårets resultat og forslag om en historisk høy målprisøkning vil TINE bidra til melkeprodusentene over hele landet. Nå forventer melkebøndene i meierisamvirkets styre at også regjeringen gjør sin del for å sikre matberedskapen i en usikker tid og fremtiden for et levende landbruk over hele Norge.

— TINE-bonden er selve garantisten for et levende Norge. Med store ringvirkninger er verdi for melkebonden først og fremst verdi for Ola og Kari. Vi vil og skal gjøre vårt, men nå må også politikerne komme på banen med mer enn ord, sier styreleder i TINE, Marit Haugen.

Med en etterbetaling for 2021 på 98 øre per liter melk utgjør dette over 1,4 milliarder kroner utbetalt til bøndene som et engangsgrep denne våren. Nå foreslår TINE at målprisen på melk økes med 36 øre i jordbruksforhandlingene, noe som vil utgjøre over 500 millioner kroner i økt pris for melkeprodusentene.


— Vi strekker oss langt og tar risiko for å gjøre det vi kan for melkebondens økonomi og framtid. Samtidig kan ikke økt melkepris dekke den enorme kostnadsveksten som har oppstått. Ekstraordinære kostnader må dekkes med ekstraordinære midler. Regjeringen må innfri løftene i regjeringsplattformen, og bidra til sikkerhet for egen matproduksjon og verdien dette har for det norske folk, sier Haugen.

Den uroen vi nå ser i Europa har gjort vondt verre for norske bønder. Det er en ekstrem økning i kostnadene på både diesel, kraftfôr, gjødsel og andre innsatsfaktorer som ikke er mulig å kompensere fullt ut i markedet. Bare for å holde tritt med denne kostnadsveksten må staten øremerke minst 1,5 milliarder friske budsjettkroner til melkeproduksjon i årets jordbruksforhandlinger.

Kombinert med regjeringens lovnader om å tette inntektsgapet og det faktum at mange bønder som kommer til å avvikle uten en betydelig investeringsstøtte, gjør at vi har store forventninger til årets oppgjør.

— Endringer fra dag til dag og en enorm utvikling på kostnadene gjør det spesielt krevende å treffe rett nivå på hva som skal til. Det eneste jeg kan si sikkert er at vi i alle fall ikke har tatt for hardt i når vi har beregnet kostnader, sier styrelederen.

Landbruket, slik vi kjenner det med en bærekraftig matproduksjon på lokale ressurser, akkurat slik FNs klimapanel peker på at vi trenger, står i fare. Det samme gjør effektene som kulturlandskapene, matvareberedskap, bo- og sysselsetting, minst antibiotikabruk i verden, meierier og transport som knytter landet sammen.

Store deler av melkebondens inntekt er avtalefestet med staten, og det er derfor helt nødvendig at regjeringen nå sikrer mulighet for videre drift.

Jeg håper og tror at fellesskapet ser verdien av disse investeringene i matvareberedskap og en demping av prisveksten på matvarer til befolkningen i en mer utrygg verden. Bonden har svært begrensede muligheter til å hente ut økt inntekt fra markedet, samtidig som de nesten 9 000 TINE-bøndene gjør oppgaver og produserer norsk mat på vegne av oss alle, i tillegg til å skape 2,4 årsverk utenfor hver gård, milliarder i ringvirkningsinvesteringer hvert år og så mye mer, sier Haugen og legger til:

— Det handler om hva slags Norge vi ønsker oss, selvforsyning og matsikkerhet, og ikke minst verdiskapende muligheter med norsk melks unike fortrinn i det internasjonale markedet. Jeg kan ikke tenke meg en investering med bedre avkastning enn det!

Bilde av Marit og hele innspillet til jordbruksforhandlingene fra TINE ligger vedlagt under.

Vedlegg:

Siste saker