TINE gjør endringer i anleggsstrukturen for å styrke sin konkurransekraft  

TINEs konsernstyre har vedtatt å legge ned meierianleggene på Sem og i Kristiansand. Samtidig gjøres det produksjonsendringer ved anleggene på Frya, Sola, Jæren, Lom og Skjåk for å sikre konkurransekraft og rigge selskapet for fremtiden.  

 Bakgrunnen er at nordmenns melkeforbruk fortsetter å falle, samtidig som TINE allerede har en betydelig overkapasitet på flere anlegg. I tillegg til økt import av meieriprodukter og en tøff konkurranse i markedet. Endringene vil gi en gjennomsnittlig besparelse på rundt 100 millioner kroner i året fra 2026, og innebærer en nedbemanning på rundt 100 årsverk totalt sett i TINE.  

 – Å legge ned arbeidsplasser er aldri lett. Samtidig kan vi ikke skjerme oss fra den tøffe virkeligheten hvor salget av den hvite melka i TINE har gått ned med nesten 40 prosent de siste 10 årene. Kombinert med en betydelig import og en sterk konkurranse må vi være vårt ansvar bevisst å bygge TINEs anleggsstruktur for fremtida, sier styreleder i TINE, Marit Haugen.   

 Hun er tydelig på at TINE til enhver tid må ha en produksjonsstruktur som er tilpasset markedet og sikrer næringsgrunnlaget for melkebønder over hele landet.  

 – Målet er alltid å holde kostnadene nede for å trygge norsk melkeproduksjon, med gårder over hele landet. La oss ikke glemme hvor viktig det er for lokal verdiskapning og levende distrikter – Norge rundt, understreker Haugen.  


En grundig prosess  
Konsernsjef i TINE, Ann-Beth Freuchen, sier at det ligger en helhetlig og grundig prosess bak beslutningene som nå er tatt.   


– Jeg har stor forståelse for at dette er krevende for de som er berørt, men vi må gjøre alt i vår makt for å være konkurransedyktige og videreutvikle et effektivt, innovativt og fremtidsrettet merkevareselskap. Slik, og bare slik, lykkes vi i markedet og kan fortsette å være en stor arbeidsgiver også i fremtiden. Ikke minst gjør vi det mulig for de 8291 bøndene som eier oss i dag - å fortsette å produsere norsk mat i hele vårt langstrakte land. Vi er trygge på at vi med disse grepene står sterkere i møte med de utfordringene som styrelederen peker på, sier Freuchen.  


Ny struktur for melketapping i Sør-Norge  
Ved siden av at anleggene på Sem og i Kristiansand legges ned fram mot utløpet av 2025, opphører også melke- og fløtetappingen ved Sola og på Frya, i løpet av henholdsvis 2024 og 2025. På Sola beholdes lager, mens dette legges ned ved Frya. Samtidig fortsetter Frya å være et satsingsanlegg for yoghurt, crème fraîche og cottage cheese, der markedsutviklingen er positiv.   

Når det gjelder distribusjon, er TINEs strategi at varene fra de nevnte anleggene fremdeles skal distribueres gjennom TINEs egen logistikkoperasjon.  

Lom og Skjåk skal satse på den tradisjonsrike oppskriften  
TINEs brunostproduksjon har også vært under lupen, som følge av at forbruket av brunost har falt betraktelig, over mange år. Til tross for offensiv markedsføring, spiser vi over 30 prosent mindre brunost per innbygger i dag enn vi gjorde for bare 15 år siden. Driften i Lom og Skjåk videreføres, men i et mindre omfang. Samtidig legges det opp til et eget konsept basert på den grytekokte brunosten som skal bygge på den tradisjonsrike, originale oppskriften fra Gudbrandsdalen.  

 – Deler av produksjonen som er der i dag vil gradvis flyttes over til Byrkjelo eller Storsteinnes, som vil bety en reduksjon i bemanningen. Samtidig skal vi utvikle en spennende satsing på brunost produsert på den tradisjonelle måten på Lom og Skjåk. Dersom vi lykkes med dette, og forbrukeren er med på reisen, kan det skape en positiv utvikling for brunost, sier konserndirektør Forsyning, Christian Granlund.   


Skal gjennomføres en god omstillingsprosess
  
Granlund sier at de som nå berøres av endringene, skal gjennom en omstillingsprosess. Selskapet har tradisjon for å ivareta ansatte på en god måte, og det skal skje også framover.  

  – Vi skal jobbe for å finne gode framtidige løsninger sammen med den enkelte medarbeider – i eller utenfor TINE. Dette har TINE gode tradisjoner for å håndtere på en skikkelig måte, i samarbeid med både medarbeiderne det gjelder - og tillitsvalgte, avslutter Granlund.