Gudbrandsdalsostens dag – 17. mars

I dag markeres Gudbrandsdalsostens dag for første gang på Skjåk, med smøring og utdeling av nistepakker med brunost og markering på TINE Meieriet Lom & Skjåk. Det er ordførerne som fronter markeringen sammen med Arne Brimi, Morten Schakenda og Gunnar Hovland.

Det er kommunene Lom og Skjåk som har tatt initiativ til å etablere Gudbrandsdalsostens dag som en årlig markering. De to ordførerne, Edel Kveen i Skjåk og Bjarne Eiolf Holø i Lom, fronter markeringen sammen med Arne Brimi, Morten Schakenda, kjendisbakeren i Lom og vår egen konsernsjef Gunnar Hovland.

Konsernsjef Gunnar Hovland: – Gratulerer med dagen!

– Jeg er glad for initiativet dere har tatt med å etablere Gudbrandsdalsostens dag, ikke bare for Gudbrandsdalen, men for hele Norge. Den gode historien og tradisjonen som startet med Anne Hov i 1863 på Solbråsetra i Gudbrandsdalen må tas videre til dagens og framtidas nordmenn. Jeg håper at denne årlige markeringsdagen vil bidra til det, sier Hovland.

Folkeasjonen «La G35 leve»

Bakgrunnen for initiativet med å etablere Gudbrandsdalsostens dag er at det i dag, 17. mars, er 10 år siden styret i TINE besluttet å fortsette brunostproduksjonen ved meieriet i Lom & Skjåk. En beregning viste at TINE kunne spare kostnader ved å legge ned produksjonen og flytte den til andre meierier. Det sterke engasjementet startet lokalt, men ble nasjonalt da over 51 000 nordmenn over hele Norge ga sin støtte til fortsatt produksjon i Lom og Skjåk. Støtten ble gitt både på Facebook og med en underskriftskampanje.

– Aksjonen var en kamp for Gudbrandsdalsosten, ikke en kamp mot TINE, noe som preget all kommunikasjon fra aksjonen og aksjonsgruppen, sier Elizabeth Hartmann i byrået Siste Skrik, som ledet aksjonen for 10 år siden, sammen med blant andre tidligere ordfører i Skjåk, Rolv Kristen Øygard.

Mer enn ost

Brunost er et godt pålegg med god kvalitet og smak, men brunost handler også om noe mer. Brunosten er noe av det mest norske vi har her i landet. Den har en urokkelig plass i norske hjerter gjennom generasjoner. Det handler om kulturarv, historie, tradisjon og opprinnelse. Det handler om en nasjonal stolthet.

Brunosten er rik på kalsium og jod og er et godt valg i hverdagen

Den gode smaken av brunost er kjent og kjær, noen begrenser allikevel bruken fordi de er usikre på om brunosten er tilstrekkelig sunn. Men, brunosten fortjener sin plass i nordmenns kosthold:

For å dekke behovet for vitaminer og mineraler er det viktig at barn spiser sunt og variert. Som en del av et variert og balansert kosthold og en aktiv hverdag, bidrar kalsium til at barns beinbygning skal utvikles normalt og jod til barns normale vekst. Brunost er også en kilde til vitamin B12, fosfor og magnesium.

– Innholdet av kalsium og jod gjør TINE® Brunost til et godt valg. Mange tror at brunosten er tilsatt sukker, men det er den ikke. Det er det naturlige melkesukkeret i melka som gir brunosten den søte smaken, sier kategoridirektør i TINE Unn Grønvold Nikolaisen.

Det startet i Gudbrandsdalen med Anne Hov og noen bøllete geiter

Brunosten, slik vi kjenner den i dag, så dagens lys i 1863 på Solbråsetra i Gudbrandsdalen. Det startet med noen bøllete geiter. Gårdeieren på Solbråsetra mente geiter lagde for mye ugagn, og ville derfor ikke ha dem på gården. Så i mangel av geitemelk bestemte dattera Anne Hov seg for å lage ost ved å forsøke å blande fløte i stedet for geitemelk i myseblandingen. At man på denne tiden skulle bruke verdifull fløte på å lage ost i stedet for smør, ble av enkelte sett på som sløseri, men det var bare til de fikk smake på resultatet. Det smakte nydelig! Da Anne Hov noen år senere hadde giftet seg til egen gård, utviklet hun oppskriften ytterligere. I motsetning til faren syntes Annes ektemann at geiter var ålreite dyr, så denne gangen perfeksjonerte hun oppskriften ved å tilsette litt geitemelk i tillegg til fløten. Anne Hovs nye brunost-oppskrift var en fulltreffer og spredte seg raskt til nabogårdene. I løpet av noen få år snakket også resten av landet om den nydelige «Gudbrandsdalske blandingsost».

Så takk til Anne Hov! Og takk og pris for bøllete geiter …

Kulturarv og historie må knyttes til framtida

– TINE kan ikke leve av kulturarv og historie alene. Vi lever av å selge ost og andre meieriprodukter. Det er det som gir livsgrunnlag for de mange bønder i hele Norge slik at de kan ha sitt levebrød på gården, investere for framtida og holde bygdene i live. Det blir heller ikke mange arbeidsplasser og andre ringvirkninger av historie og opprinnelse alene. Vi må knytte disse viktige verdiene til framtida. Derfor tror jeg at Gudbrandsdalsostens dag vil ha en viktig rolle framover, sier konsernsjefen.

Vedlegg:

Siste saker