Norske melkekyr i verdenstoppen

Tallene forteller at melkekvaliteten aldri har vært bedre, dyra blir friskere, bruken av antibiotika er lavest i verden og gjennomsnittlig utslipp fra norsk melkeproduksjon er lavere enn for Europa og for verden totalt*. Dette er vi stolte av!

På de økologiske melkegårdene har dyra i tillegg krav på ekstra utetid og mer plass inne, og kalvene har krav på naturlig melk og mer tid sammen med mor.

På økologiske gårder får kyrne mer utetid, året rundt

I denne oversikten ser du hva som skiller kravene til økologiske melkegårder fra kravene til den konvensjonelle driftsformen når det handler om dyrestell. 

Økologiske krav til dyrestell**:

  • Gårder med mer enn 35 melkekyr skal ha åpne fjøs med løsdrift. I konvensjonell drift er det ikke krav om løsdrift, uansett antall dyr. 67 prosent av våre økologiske melkegårder har åpne fjøs der dyra går fritt. Blant de konvensjonelle melkegårdene har 31 prosent løsdrift. 
  • På gårder med båsfjøs, skal kyrne luftes minst to ganger ukentlig utenfor beitesesongen. Dette betyr at de skal ha tilgang på uteplass også vinterstid. For gårder med konvensjonell driftsform er det ingen slike krav.
  • Alle melkekyr skal være ute på beite i minst åtte uker. I konvensjonell drift har melkekyrne krav på åtte uker i friluft årlig. Men her kan utetiden tilbringes i en luftegård hvis det ikke er praktisk mulig å få tilgang på beitemark. På økologiske gårder er beitekravet absolutt.
  • Kalvene skal gå sammen med moren i minst 3 døgn etter fødselen. I konvensjonell drift er det vanlig at kalven kommer i egen kalvebinge etter fødselen, men flere lar også kalvene die hos moren en periode.
  • Kalven skal die eller fôres med naturlig helmelk de første 3 månedene. I konvensjonell drift er det tillatt å bruke melkepulver eller annen vegetabilsk næring fra rett etter fødselen.
  • Hvis kalven ikke dier, skal den drikke melk av smokk den første måneden. Dette gjøres for å tilfredsstille sugebehovet. I konvensjonell drift er det ingen krav om bruk av smokk, selv om flere bruker det. Hvis det ikke brukes, drikker kalven i stedet fra en bøtte.
  • Kalver som er yngre enn én uke skal ikke plasseres i enkeltbinger beregnet på ett dyr, men stå sammen med jevngamle kalver. I konvensjonell drift er det lov å ha kalver oppstallet i enkeltbinge i opp til åtte uker. De fleste kommer likevel i felles kalvebinge etter to uker. Når kalver står i enkeltbinge, er det enklere å få nøyaktig oversikt over hvor mye de nyfødte spiser og drikker.
  • Kalver og ungdyr skal ha ekstra god plass når de står i fellesbinge med andre. Arealkravene varierer etter dyrets vekt, og økologiforskriften opererer med andre vektklasser enn konvensjonell drift, men kalver og ungdyr har uansett mer tumleplass i et økologisk fjøs. 

Det er viktig å være klar over at praksisen på mange melkegårder med konvensjonell driftsform også innfrir mange av kravene til de økologiske gårdene, selv om de ikke er pålagt dette i forskrift.


KILDER:

* "Climate footprint of Norwegian Dairy and meat - a synthesis" CICERO juli 2016

** Debio - Økologisk Landbruk - Veileder til økologiforskriften