Inger-Lise om barnefamilier: Det skjer noe!

– Se på han her, er han ikke fin?

Kalven Tobias spretter viltert rundt på tunet hjemme på Ingdal Øvre. Det er bare en uke siden den ble født på jordet rett utenfor fjøset, og nykommeren er svært nysgjerrig på verden rundt seg.

Inger-Lise Ingdal har drevet familiegården i Agdenes økologisk i femten år, og er glad for å se at etterspørselen etter økologiske produkter er på vei opp. 

– Det skjer noe nå. Jeg ser at stadig flere, og særlig barnefamilier, vil ha økologiske og kortreiste matvarer – og jeg er kjempeglad for å kunne bidra til at de får det, sier hun begeistret.

Naturens egne metoder

Ingdal Øvre ligger på en grønn slette ned mot fjæra, med utsikt mot Fosen på den andre siden av Trondheimsfjorden. Kyrne går ute på enga og beiter, mens vinterforét snart er klart for høsting på den andre siden av fjøset. Her produseres det kun med naturens egne metoder for å gjøre jorda mer fruktbar.

Men for Inger-Lise var det ikke bare jorda som fikk henne interessert i økologisk drift. Det var først og fremst kalvestellet som ble hennes aha-opplevelse. 

Trygge kalver blir til rolige og godlynte melkekyr

I økologisk melkeproduksjon skal kalvene ha mer tid med moren, og de skal ha naturlig melk de første tre månedene, enten direkte fra mor eller fra tåteflaske. Dette gjøres også hos flere konvensjonelle melkebønder. Men Inger-Lise likte at de økologiske kravene var absolutte.

– Alle melkebønder er opptatt av å ta godt vare på kalvene sine, fordi trygge kalver blir til rolige og godlynte melkekyr. For meg er det fint å ha disse kravene nedfelt som en fast rutine, sier Inger-Lise.

Ute hele året

– Jeg får god kontakt med kalvene hver gang jeg leier dem bort til moren for å drikke melk. Og siden jeg har båsfjøs, krever økologiforskriften også at dyra mine skal ut og lufte seg minst to dager i uka, hele vinteren. Det liker de. Disse dyra elsker å gå ute i dypsnøen.