Her er melkebondens metoder

Her er noe av det våre økologiske melkebønder gjør annerledes:

Økobonden bruker ikke plantevernmidler mot ugresset

Den økologiske bonden lar i stedet de nyttige plantene nedkjempe de unyttige. Metoden kalles vekstskifte, og handler om å variere med ulike vekster på samme jordstykke. Etter tre år med gress og kløver, pløyer økobonden jorda for å så bygg eller havre der i stedet.

Neste vår pløyer bonden jordstykket igjen, denne gang for å så raps eller nepe, eller kanskje erter. En dyktig bonde vil kjenne mange alternativer å velge mellom.

Kunsten er å kjenne egenskapene til de ulike vekstene, både de du vil ha – og de du vil ha bort

Alt sammen brukes som næringsrikt fôr til dyra på gården, men de ulike plantene gjør også en viktig ekstrajobb: Hver plante har evnen til å nedkjempe bestemte typer ugress. Den bonden som velger smart på hvert vekstskifte, kan dermed holde ugresset i sjakk på en naturlig måte. Kunsten er å kjenne egenskapene til de ulike vekstene, både de du vil ha – og de du vil ha bort.

En viktig bonus er at slike vekstskifter øker det biologiske mangfoldet under bakken: Jo flere meitemark og andre små nyttedyr som følger med de ulike vekstene, jo frodigere blir matjorda. 

Vekstskifte er en gammel metode som også brukes i konvensjonelt jordbruk. På de økologiske gårdene er metoden ikke bare nyttig – men helt nødvendig, og brukes oftere med flere ulike vekster.

Økobonden bruker ikke kunstgjødsel

Kunstgjødsel inneholder nitrogen, fosfor og kalium i industrielt framstilt pulverform. Dette er viktige næringsstoffer som plantene tar opp, og som jorda dermed mister når avlingene høstes. Derfor trenger matjorda påfyll. Kunstgjødselen er effektiv og tas raskt opp av plantene. Men det krever mye energi å produsere den, og kunstgjødsel krever forsiktighet for å unngå at den vaskes ut og renner bort ved mye nedbør.

I stedet for kunstgjødsel, bruker den økologiske bonden mer husdyrgjødsel fra egne dyr, gjerne supplert med kompost fra matavfall eller hageavfall, eller tang og tare for gårder ved kysten.

Møkk lukter vondt, men gjør godt: Husdyrgjødselen inneholder mye av de samme næringsstoffene som kunstgjødsel, men inneholder i tillegg mye organisk materiale fra kuas mage. Dette materialet binder næringen bedre i jorda, slik at både jord og planter får nytte av næringen, av avrenning unngås og mikrolivet under bakken også får nytte av gjødselen.

Møkk lukter vondt, men gjør godt

Når naturgjødselen spres på åker og eng og får bruke litt tid på å virke, går næringsstoffene tilbake fra kua til jorda – i gårdens eget næringskretsløp. Slike naturlige kretsløp som er viktige faktorer på de økologiske gårdene. Det handler om å beholde og utnytte næringen i kretsløpet best mulig, og spille på lag med naturens egne ressurser for å dyrke nye.

Tenk gjerne på dét, neste gang du rynker på nesa i det du passerer et jorde som lukter vondt om våren!

Jorda trenger meitemarken

Denne lille hjelperen er bare én av mange små dyr og organismer som hjelper matjorda å holde seg porøs og næringsrik. I et jordbruk uten kunstgjødsel er dette biologiske mangfoldet ekstra viktig.

Både jevnlig vekstskifte og god bruk av husdyrgjødsel skaper bedre vilkår for mikroorganismene som gjør matjorda rikere. Dette er en viktig forutsetning for at jorda faktisk kan bli mer fruktbar over tid. Det kaller vi bærekraft i praksis.