Geita – et spennende dyr!

Norge produserer geitemelk i verdensklasse, og for at vi skal klare det, må vi ha dyr som trives og er friske. Så hvordan er livet til ei melkegeit i TINE?

I Norge produseres geitemelk som oftest i områder der det er begrensede muligheter for annen jordbruksproduksjon. I dag er det færre geiteprodusenter enn det har vært tidligere, men bøndene har nå flere dyr per bruk. I 2022 hadde de største brukene omkring 350 geiter, og gjennomsnittlig hadde bøndene 127 geiter hver. I geitemelkproduksjon er det vanlig at dyrene melkes både morgen og kveld.

Geitene trenger mye plass, og produksjonen er derfor i stor grad avhengig av utmarksbeite eller fjellbeite. På vinteren går alle geitene fritt i binge med andre geiter, og fôres med grovfôr og kraftfôr – det betyr at ingen geiter står fastbundet. Geita kan lett kjede seg, og trenger derfor ekstra stimuli. Det kan for eksempel være hyller de kan klatre på, «kløbørster», kvister å gnage på, liggehyller, eller andre ting som gir dem variasjon og aktivitet i hverdagen. Undersøkelsen fra prosjektet «husdyrmiljø i norsk geitehold» fra 2020 viser til at hele 80 % av besetningene hadde en eller flere typer miljøberikelser. 

Mye ute i Norge

Geitene går vanligvis på beite fra tre til fem måneder i året, avhengig av landsdel. Etter loven skal småfe holdes på egnet beite minst 16 uker i året. På landsbasis er geitene gjennomsnittlig ute nærmere 140 dager i året og via fjøsmøtene rådgiverne gjennomfører årlig, oppgis det at 99,5 % av alle geitene som produserer melk til TINE får minimum 16 uker på beite. Småfe skal, når forholdene er egnet for det, gis adgang til uteområder utenom ordinær beitesesong.

I mange andre europeiske land samt Canada og New Zealand, blir det mer og mer vanlig at geitene holdes inne hele året, men i Norge er det vanlig at vi møter geita i fri dressur både langs bilveien og på tur i fjellet. Geiter er ekstremt gode på å ta seg fram i ulendt terreng og er gode klatrere. De spiser mer enn gjerne busk og kratt, og gjør en kjempejobb med å holde kulturlandskapet i Norge i hevd. Enkelte steder leies geita inn for å fjerne uønsket vegetasjon. Blant annet har geita blitt brukt til å rydde vegetasjon langs jernbanen i deler av Norge.  

Hvordan er den norske geitehelsen?

Helsesituasjonen til den norske geita har blitt enormt mye bedre i løpet av de siste 20 årene. I prosjektet «Friskere Geiter» (2001–2015) ble smittsomme og plagsomme sykdommer som CAE, byllesyke og paratuberkulose utryddet fra den norske geitepopulasjonen. Resultatet er bedre dyrevelferd. Geitene er både friskere, utnytter fôret bedre og produserer mer og bedre melk.

Er det riktig at mange kje blir avlivet rett etter fødselen?

Dessverre er det slik at mange kje, da særlig hanndyr, blir avlivet rett etter fødselen. Årsaken er at geita av mange fremdeles ikke betraktes som en god matkilde. Heldigvis får stadig flere øynene opp for at kje, i likhet med lam, er en delikatesse. Flere geiteprodusenter driver nå attåtnæring der de selger lokalt kjøtt fra kje.