Slik har geita det i Norge

I Norge produserer vi geitemelk i verdensklasse. For at vi skal klare det, må vi ha dyr som trives, er friske og blir tatt godt hånd om. Så hvordan er livet til ei melkegeit?

I de bratte fjellsidene langs de vestlandske fjordene, i de karrige områdene i Nord-Norge, og i fjellområdene på Østlandet – der finner du geitene som produserer melka til fantastiske oster som Snøfrisk, TINE Gudbrandsdalsost og Norsk chevre fra Haukeli.  

I Norge har vi lange tradisjoner for geitehold og geitemelksproduksjon. Faktisk var geiter her til lands så lagt tilbake som til bronsealderen, men det blir færre og færre av både melkegeiter og geitebønder. For 200 år siden var det om lag 350 000 geiter i Norge, men i dag er det bare 60 000 geiter, hvorav halvparten av disse er melkegeiter fordelt på om lag 240 gårdsbruk. Geitene melkes med melkemaskin morgen og kveld, og hver geit produserer nesten 680 liter melk hvert år. Det er vanlig at geitene har en sinperiode, som betyr at hun ikke produserer melk – fra oktober til januar før kjeene fødes. 

Om vinteren er geitene i hovedsak innendørs, og alle går fritt i binge med andre geiter, og fôres med grovfôr og kraftfôr. Med andre ord: ingen geiter står fastbundet. Geita kan lett kjede seg, og trenger derfor ekstra stimuli. Geiter elsker lek og klatring, så i mange geitefjøs finnes det for eksempel hyller de kan klatre på, «kløbørster», kvister å gnage på, liggehyller, eller andre ting som gir dem variasjon og aktivitet i hverdagen. Undersøkelsen fra prosjektet «Husdyrmiljø i norsk geitehold» fra 2020 viser til at hele 80 prosent av besetningene hadde en eller flere typer av såkalte miljøberikelser.  

Mye ute i Norge 

De fleste geitegårdene ligger i områder hvor det ikke finnes store, grønne enger, men derimot mye fjell og bratte skråninger som er vanskelig å dyrke. Heldigvis er geitene eksperter på klatring, og de omdanner busk og kratt til næringsrik melk. Dette er med på å holde kulturlandskapet åpent og vakkert, og arealer som ellers ville vært ubenyttet blir til prima geitefôr som geitene høster selv. 

Cirka en tredjedel av geiteflokkene flyttes til seters i sommermånedene. Geitene går vanligvis på beite fra tre til fem måneder i året, avhengig av landsdel. Etter loven skal småfe gå på beite i minst 16 uker i året. På landsbasis er geitene gjennomsnittlig ute nærmere 130 dager i året, og via fjøsmøtene rådgiverne gjennomfører årlig, oppgis det at 99,5 prosent av alle geitene som produserer melk til TINE, får minimum 16 uker på beite. Småfe skal, når forholdene er egnet for det, gis adgang til uteområder utenom ordinær beitesesong. 

I mange andre europeiske land, samt Canada og New Zealand, blir det mer og mer vanlig at geitene holdes inne hele året, i kjempestore fjøs med flere tusen geiter. Sånn vil vi ikke at geitene skal ha det i Norge. 

Hvordan er den norske geitehelsen? 

Vi har kanskje verdens friskeste geiter. Siden 2001 har man jobbet hardt for å forbedre den norske geitehelsa. I prosjektet «Friskere Geiter» (2001–2015) ble smittsomme og plagsomme sykdommer som CAE, byllesyke og paratuberkulose utryddet fra den norske geitepopulasjonen. Samtidig ble mange fjøs modernisert og oppgradert.  Geitene er nå både friskere, utnytter fôret bedre og produserer mer og bedre melk. 

Er det riktig at mange kje blir avlivet rett etter fødselen? 

Dessverre er det slik at om lag halvparten av killingene, da særlig bukkekje, blir avlivet rett etter fødselen. Årsaken er at geita ikke betraktes som en god matkilde hos mange, og bonden får alt for lite betalt for å levere kje til slakteriet. Heldigvis får stadig flere øyne opp for at kje, i likhet med lam, er en delikatesse. Flere geiteprodusenter driver nå tilleggsnæring der de selger lokalt kjøtt fra kje. 

Visste du dette om geitemelk? 

  • Det produseres cirka 19 millioner norsk geitemelk årlig 

  • Cirka 30 prosent av melka produseres når geitene er på beite. Dette er en mye høyere andel enn det kuene produser i beiteperioden, fordi kuene gjerne har sinperiode (melkefri) når de går på beite 

  • 60 prosent av geitemelka brukes til produksjon av brunost 

  • Nær 40 produsent av geitemelka brukes til ulike typer hvite oster 

  • Smaken på geitemelk er mildere nå enn for 20 år siden. Målretta avl har gjort smaken mildere og ysteegenskapene bedre 

  • Geitemelksostene vinner ofte gjeve priser i internasjonale konkurranser 

  • Melk er en bra kjelde til jod – og geitemjølk inneholder mye jod  

  • Geitemelk er hvitere enn kumelk fordi den mangler batakaroten og fordi partiklene i melka er mer finfordelt