Fjøsmøte og dyrevelferdsindikatoren

Fjøsmøtet  

Melkebøndene i TINE får tilbudt rådgiving om hvordan de kan utøve og ivareta dyrevelferden, og en viktig del av rådgivningstilbudet er TINE Fjøsmøte. En gang i året går TINEs rådgiver sammen med bonden gjennom fjøset. Hensikten er en grundig behovsavklaring, der de i fellesskap finner ut hva som er bra og hvor det er forbedringsområder for både bonden, kyrne og geitene. Per september 2024 hadde 90 % av besetningene fått gjennomført fjøsrunde siste 14 mnd.     

Eksempelvis blir bruk av beite tatt opp på hvert fjøsmøte. På fjøsmøtene i 2022 sa 99,5 % av geiteprodusentene og 98,6 % av melkekuprodusentene at beitekravet ble oppfylt.  

Et annet område som gjennomgås på besøket er renhold. TINE har strenge kriterier til vedlikehold og renhold av alle rommene hvor dyrene oppholder seg. Det er krav til godt renhold i alle husdyrrom, og møkk skal fjernes hver dag. Det skal brukes nok strø, for eksempel sagflis, til å holde dyra tørre og rene.  

Hvis det avdekkes avvik som ikke blir rettet opp av bonden, kan man i ytterste konsekvens stanse henting av melk på gården. Ved alvorlige avvik varsles Mattilsynet.  

Dyrevelferdsindikator for melkekyr  

TINEs Dyrevelferdsindikator (DVI) er også en viktig faktor for å kunne sikre dyrenes velferd og stell. Dette er et forbedringsverktøy der helsedata og annen informasjon om dyrene registreres, og gjør at vi kan følge utviklingen på hvert enkelt gårdsbruk over flere år. Indikatoren gir også rådgiverne som gjennomfører fjøsmøter et slags “estimat” på hvordan situasjonen er i fjøset. Slik vil både tallene vi har tilgang på og observasjoner i fjøset, sammen, være en del av forbedringsarbeidet som vi iverksetter hos bonden.  

Dyrevelferdsindikatoren bruker 42 variabler i Kukontrollen som også er inkludert i Verdens dyrehelseorganisasjon sin vurdering av dyrevelferd: «Terrestial Animal Health Code, Animal Welfare and Dairy Cattle Production Systems».  Resultater på besetningsnivå sammenlignes jevnlig over et 12 måneders intervall med et landsgjennomsnitt fra 2015.    

Variablene grupperes i relevante områder som avdrått (melkeytelse), livslengde, stoffskifte, jurhelse, fruktbarhet, ungdyr, avhorning, døde kyr, kalver og klauv. På den måten er det lett å se om det er framgang eller tilbakegang i forhold til 2015 som er referanseåret.   

Målet er å ha en stabil fremgang på dyrevelferdsindikatoren med minimum ett poeng per år. Resultatene for dyrevelferdsindikatoren rapporteres årlig i TINEs bærekraftsrapport. For å sikre stabil fremgang må vi fortsette med rådgivingsarbeidet vi gjør innen dyrevelferd.   

Utviklingen på Dyrevelferdsindikatoren

På landsnivå har indikatoren hatt positiv økning med gjennomsnittlig 1,3 poeng per år siden referanseåret, 2015. Verdien er ved utgangen av året 108,7, mot 107,8 ved samme tidspunkt i fjor, altså var det en positiv utvikling i 2023 på 0,9 poeng. 

Forbedring i TINE sin dyrevelferdsindikator i 2023, skyldes i hovedsak en økning i delindikator for avhorning av kalver, hvor det trolig er født flere kolla kalver og at avhorning er utført innenfor fristen på 6 uker. Delindikator for avdrått som viser forskjeller mellom ytelse innad aldersgrupper i besetningen, har også bedret seg i 2023. Det samme har delindikator for jurhelse. Indikatoren for livslengde og døde kyr har også hatt en positiv utvikling.  

Delindikator for kalv har hatt en nedgang på 0,01. Delindikator for fruktbarhet og ungdyr har også vist en nedgang i 2023. For delindikatorene stoffskifte og klauv har det vært lite endringer gjennom året. TINEs rådgivere ser kontinuerlig på utviklingen til hver gård, og opplyser om mulige forbedringspunkter på fjøsbesøk.   

Status for delindikatorene desember 2023

Vi er ikke fornøyde med den negative utviklingen vi har sett innenfor delindikatoren «kalver». Delindikatoren har hatt en del svingninger de senere årene, men har hatt en generell svak negativ trend (se figur). I 2023 har delindikatoren økt litt for så bli redusert igjen på slutten av året slik at det totalt sett ikke ble noen økning.  

Kalvehelse får derfor høy prioritet i forbindelse med kompetansebygging hos bonde, rådgiver og veterinær. Blant annet er kalvebrosjyra nylig oppdatert og kalv er satt som tema på produsentlagsmøter, og rådgiverne arrangerer Go’kalven kurs.   

Les mer om dyrevelferd og dyrevelferdsindikatoren her:   

• Utviklingen i dyrevelferdsindikatoren 
• Lønnsomt med kuvelferd  
• God styring gir friske kyr  
• Har den norske melka unike egenskaper?  
• Reduserer jurbetennelse  
• Fleksibel bingeløsning skal bidra til bedre dyrevelferd for ku og kalv  
• God klauvhelse  
• Fjøsmiljø viktig for kalven 

Andre velferdsparametere 

Ser vi på tallene for dødelighet (altså dyr som ikke er utrangert) var det 3,8 % hos våre melkekyr i 2020 og 7,9 % for våre melkegeiter i 2022. Det er selvsagt ønskelig at dødeligheten skal være så lav som mulig, men eks nødslakt (som inngår i dette tallet) kan være viktig for å sikre at dyr som lider ved eventuelle akutte skader eller sykdom kan avlives på gården og slippe transport. 

Halekupering og kalvebokser: Det er ulik praksis innen husdyrhold i verden, og Norge har på flere områder strengere regelverk enn flere andre land. Eksempelvis er ikke halekupering på kyr, eller kalveoppstalling i kalvebokser (hvor kalven er bundet fast) lovlig i Norge. Tilfeller av slike lovbrudd ville blitt oppdaget og registrert av rådgivere på fjøsmøtet og TINE kan derfor garantere at kyrne våre ikke har kuperte haler (med unntak av helsemessige årsaker) eller at kalver holdes bundet.