Dyrehelse i verdensklasse

God dyrehelse er en viktig forutsetning for norsk husdyrproduksjon. Norske melkekyr og geiter har en dokumentert god dyrehelse som er helt i verdenstoppen.

– Det kalde klimaet her oppe, gjør at en del virus, bakterier, parasitter og deres vektorer – som mygg og knott – ikke trives spesielt godt i Norge, sier veterinær Håvard Nørstebø.

Samarbeid mellom næringen og myndighetene

Videre legger han til at en samlet storfe- og geitenæring står bak KOORIMP (husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import), for å hindre innførsel av smittestoffer som kan gi sykdom hos dyr og mennesker, også bidrar positivt til helseregnskapet til den norske melkekua og geita.

– Så har vi et svært godt samarbeid mellom næring og myndigheter, som har medført til at vi bortimot har utryddet mange sykdommer, slik som smittsom abort (brucellose), bovin virusdiaré (BVD), Salmonella, Kugalskap og paratuberkolose, ifølge Nørstebø.

Dyrevelferd, dyrehelse og bærekraft

God helse er også et avgjørende bidrag i arbeidet med å sikre god dyrevelferd og produksjon. Friske dyr har det bedre, gir mer effektiv og bærekraftig produksjon. 

– Friske dyr utnytter fôret bedre, vokser bedre og melker mer. De får lettere kalv, har lavere dødelighet – og når de slaktes, er det sjelden kjøttet blir kassert på grunn av sykdom. Våre dyr bruker i liten grad energi på å bli friske etter sykdom, men kan bruke ressursene sine til å produsere melk av høy kvalitet, sier veterinæren, og trekker frem prosjektet "Friskere geiter" og “BVD” som gode eksempler på hvordan næring, fagmiljøer og myndigheter kan styrke dyrehelsen: 

– I "Friskere geiter” ble det satt et mål om å rydde bort de smittsomme sykdommene CAE, paratuberkulose og byllesyke. Prosjektet var svært vellykket, og i dag er helsesituasjonen blant norske geiter i verdensklasse, forteller han.

TINE har som mål å fortsette det gode samarbeidet med andre næringsaktører og myndigheter. TINE vil også opprettholde sitt sterke forsknings- og fagmiljø, bestående av forskere og rådgivere med doktorgrad innenfor ulike områder av melkeproduksjonen som dyrehelse, dyrevelferd, fôring, økonomi, som initierer, drifter og eier ulike forskningsprosjekter innen storfe- og geitehold.  

Lavest antibiotikabruk 

90 prosent av antibiotika i Norge går til behandling av mennesker, og mindre enn 10 prosent går til dyr. Ser man på den gjennomsnittlige bruken internasjonalt, går over 70 prosent til dyr. At forbruket i Norge er lavt, er ikke fordi vi lar være å behandle når det er nødvendig, men fordi kontinuerlig forebygging, overvåking og kontroll av smittsomme dyresykdommer bidrar til at våre dyr er friske. 

– Økende forekomst av antibiotikaresistens hos bakterier er en alvorlig global trussel for folke- og dyrehelse. I Norge er situasjonen gunstig sammenlignet med andre land på grunn av restriktiv antibiotikabruk til dyr – og kontrollert bruk av antibiotika hos mennesker. Økt antibiotikabruk internasjonalt, reisevirksomhet, import av mat, og spredning av resistente bakterier i matproduksjonen, kan imidlertid endre dette bildet. Men det handler ikke bare om dyrehelse, sier Nørstebø, som legger til:

– Dette er også et viktig folkehelsebidrag, fordi det reduserer omfanget av antibiotikaresistente bakterier som utgjør en av de største helseutfordringene verden står overfor.

I melkeproduksjonen hos ku og geit brukes antibiotika særlig i forbindelse med mastitt (jurbetennelse), og både avl og gode forebyggende tiltak har gitt en sterk reduksjon i antall tilfeller.  

Når antibiotika først benyttes brukes det stort sett smalspektret antibiotika som penicillin. Antibiotika blir heller ikke brukt forebyggende i Norge (utblandet i fôret), slik man har sett i enkelte andre land.

Siden 1951 har TINE hatt sitt eget laboratorium for diagnostikk av enkelte dyresykdommer og antibiotikaresistens (Mastittlaboratoriet er akkreditert etter ISO-standarden EN_ISO 17025).

– TINE er kanskje det eneste meieriselskapet i verden som eier og driver sitt eget akkrediterte diagnoselaboratorium. Arbeidet med jurhelse, overvåking av antibiotikaresistens og infeksjonskontroll, legger fundamentet for en god råvare som sikrer produksjonseffektivitet og produktkvalitet gjennom hele verdikjeden, forteller Nørstebø.

Haavard Norstebo med geiter — Håvard Nørstebø med geitene på Senter for Husdyrforsøk.

Kukontrollen 

Kyrne på TINE-gårdene har sin egen, digitale journal. Kukontrollen (tilsvarende geitekontrollen) er utviklet av TINE. Det digitale journalsystemet har detaljer om blant annet sykdomsbehandling og melkeytelse på individnivå. Den store databasen kan sammenlignes med en komplett digital helsejournal. Her finner vi dataene fra alle storfe på TINE-gårdene. TINEs mål er å jobbe målrettet med videre innsamling av data, samt å videreutvikle bruken av data til å dokumentere melkeproduksjonen i detalj.

– Her finner vi hele livshistorien til hver enkelt ku. Fra fødsel, vekst, hva kua spiser, når hun blir drektig, hvor mange kalver hun får, hvor mye hun produserer, ja, hele sykehistorien. Og til slutt hvorfor hun sendes til slakteriet, forteller Nørstebø.

Ku- og geitekontrollen brukes til både produksjonsstyring og produksjonskontroll. Systemet brukes også til kartlegging, forebygging og dyrevelferd på hver enkelt gård. 

Ifølge veterinæren ligger det forebyggende elementet i dataene som forteller oss når et dyr ikke produserer normalt. Det kan tyde på at kua er syk. Vi bruker også systemet som grunnlag for veterinærmedisinske vurderinger.

Videre peker han på at dette er ett av verktøyene som gjør at vi har så friske dyr i Norge.

– Vi er vel blant de få som faktisk også har data på klauvhelse. Klauvsykdommer er årsak til 80–95 prosent alle problemer med halthet hos kyr. Disse lidelsene vil påvirke melkeproduksjonen, fruktbarhet og velferd, forteller han og legger til:

– De nevnte faktorene er bærebjelkene i melkeproduksjonen. De aller fleste som produserer melk har en strategi på fôring for å påvirke ytelsen hos kua. Det er faktisk like viktig å ha en plan for klauvstell, viser forskning. Konsekvensene av å slurve med klauvstellet er mange. Halte dyr ligger mer, de har lav rang – og får dermed redusert tid ved fôrbrettet. De forbruker mer energi på å bevege seg og har økt energiforbruk på grunn av smerter. I tillegg kommer melkesvinn som følge av bruk av smertestillende og antibiotikabehandling.  

Dataene i både Ku- og Geitkontrollen er grunnmuren til det landsomfattende avlsarbeidet på storfe og geit, og gir nødvendige opplysninger til forebyggende helsearbeid, generell rådgivning, informasjon, forskning, statistikk og prognoser.  