Bidrar til solide utslippskutt i jordbruket

Norge har økt sine klimagassutslipp. Arnstein Røyneberg og andre bønder har gjort det motsatte: de har bidratt til solide utslippskutt i jordbruket.

Ingen fylker i landet har flere melkekyr enn Rogaland. En av dem som driver stort med både melk- og kjøttproduksjon er Arnstein Røyneberg. På gården på Sola har han 70-80 melkekyr og 750.000 liter i melkekvote.

Positiv klimaeffekt

Å gjøre som Arnstein og ha dyr som benyttes i både melk- og kjøttproduksjon, har en positiv effekt på klimaet. Norsk jordbruk har kuttet sine klimagassutslipp med 10 prosent siden 1990.

- Kombinert melk- og kjøttproduksjon er en god norsk tradisjon. Det sikrer effektiv arealutnyttelse, noe som er med på å bedre økonomien og minimere klimagassutslippene, forteller Røyneberg.

Han legger også vekt på den innovasjonen som foregår i landbruket.

- Det har foregått mye innovering og effektivisering innen jordbruket, særlig innen husdyravl, de siste tiårene. Dette har nok vært viktig for reduksjonen i klimagassutslipp, sier Røyneberg.

En del av klimaløsningen

Gjennom nettopp bruk av ny teknologi og kombinasjonsproduksjon av melk og kjøtt, bidrar Arnstein Røyneberg og en lang rekke bønder i resten av landet til utslippsreduksjonen.

I Norge er det nemlig vanlig å bruke kua til både melk- og kjøttproduksjon. Dette bidrar til at Norge har et av de mest klimavennlige jordbrukene i verden.

Norsk jordbruk har kuttet sine klimagassutslipp med 10 prosent siden 1990

- Den solide reduksjonen i klimagassutslipp fra norsk jordbruk viser at landbruket er en del av klimaløsningen. I TINE jobber vi tett med eierne våre, altså bøndene, for å minimere klima-avtrykket av norsk matproduksjon. Det gjør vi gjennom å investere mye ressurser i innovasjon i blant annet dyrehelse, fôrproduksjon, teknologi og digitalisering, forteller Harald Volden, fag- og systemsjef i TINE.

Når Kyoto-målene med god margin

I Kyoto-avtalen, som ble signert i 1997, ble det satt mål om å kutte klimagassutslippene med 5,2 prosent fra 1990-nivå i perioden 2008-2012. Norge fikk som følge av forhandlingene om Kyoto-protokollen mulighet til å øke sine utslipp med en prosent fra 1990-nivå. Likevel - fra 1990 til 2010 økte drivhusgassutslippene med åtte prosent her til lands.

I jordbruket går det altså i stikk motsatt retning, utslippene er redusert med 10 prosent. Det skyldes blant annet bruk av ny teknologi i landbruket, samt den norske måten å produsere på.