Forskning på fôr og metanhemmere

TINE har lenge vært i bresjen når det gjelder forskning på fôr og metan. Vi har tatt en prat med professor ved NMBU og forsker i TINE, om hvordan fôrtilskuddet som benyttes i forskningsprosjektet MetanHUB egentlig virker.

TINE Fremtidsmelk er vanlig melk som kommer fra fornøyde kuer på Kjos gård på Jessheim. Her får kuene et skreddersydd fôr som gjør at de raper mindre av klimagassen metan. Satsingen er en del av prosjektet «MetanHub», som går på tvers av hele landbruksnæringen – med støtte fra regjeringen.

– Helt trygt

Fôrtilskuddet som benyttes for å redusere mengden metan i rapen fra kua heter Bovaer (3-NOP), og har en såkalt metanhemmende effekt.

– Først er det viktig å presisere at det er gjennomført omfattende forskning og utarbeidet grundig dokumentasjon over mange år i mange land, og av uavhengige forskningsinstitusjoner på dette fôrtilskuddet, sier Harald Volden, og legger til:

– Konklusjonen er krystallklar: Dette fôret er helt trygt å bruke. TINE hadde selvfølgelig ikke gitt noe til kua, dersom det var den minste risiko for at dette kunne påvirke melka, kua eller dyrevelferden negativt. Det er tross alt melka, «det hvite gullet», vi snakker om her, sier Volden.

Fôrtilskuddet påvirker verken melka, kjøttet eller dyrehelsa negativt på noen måte, og det er godt dokumentert.

– I dette tilfellet har man forsket seg fram til et spesialfôr som består av bestanddeler som finnes naturlig blant annet i gress og bladgrønnsaker. Fôret spiller på lag med de naturlige prosessene som allerede skjer i fordøyelsen til en drøvtygger, sier Volden, og legger til:

– Kua kan ellers beite og spise gress på akkurat samme måte som før, men med et lavere utslipp av metan. Ikke får dyret kolikksmerter eller raper mindre, heller. Rapen inneholder bare mindre metan. Metanhemmeren er basert på omfattende dokumentasjon og godkjent som fôrtilskudd av både EUs mattrygghetsorgan EFSA og av Mattilsynet.

Ingen negativ effekt

Vi kaller det et forskningsprosjekt, hvordan kan man være trygg på at det ikke har negative langtidseffekter?

– Fôrtilskuddet vi benytter er det forsket på over lang tid, i flere land, så dette har vi god kunnskap om. Og grunnen til at vi kaller dette et forskningsprosjekt er fordi vi skal se på effekten av dette fôrtilskuddet under norske forhold. Fordi vi vet at hvor mye metanproduksjonen reduseres påvirkes av hva annet kua spiser, og her hos oss spiser kua for eksempel mye grovfor basert på gress og lite mais. Mens i andre land er det annerledes, sier Volden.

Metanutslipp står for en betydelig andel av utslippet fra norsk melk- og kjøttproduksjon. Landbruket har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 5 millioner tonn CO2 innen 2030. Klarer man å redusere metanutslippet fra alle drøvtyggere – vil det kunne gi en betydelig klimagevinst.

– Og så jobber TINE selvsagt med bærekraft i alle deler av verdikjeden, enten det er snakk om å øke norskandelen i fôret enda mer, god dyrehelse (friske kyr har mindre utslipp) og overgang til fornybar energi både på industri- og transportsiden. For oss er fremtidsmelka ett av flere viktige ledd i arbeidet med å skape verdens mest bærekraftige melkeproduksjon, sier Volden.

Lær mer om fôret og hvordan dette virker i videoen under: