Gresskarlykter til Halloween

Hvorfor feirer vi Halloween?

Halloween har sin bakgrunn i Kelternes markering av nytt år. Allerede for mer enn 2000 år siden feiret kelterne Halloween og Allehelgensdag i månedsskiftet mellom oktober og november.

Gresskarlykten er selve symbolet på Halloween.

Gresskarlykten er selve symbolet på Halloween.

Skjær ut i gresskaret og lag din egen, stemningsskapende lykt!

Skjær ut i gresskaret og lag din egen, stemningsskapende lykt!

Halloween

Allehelgensaften = All Hallows Eve = Halloween = 31. oktober

Allehelgensdag = All Saints Day = All Hallows Day = 1. november

 Allesjelersdag = All Souls Day = 2. november  

Markering av nytt år

Det Keltiske folket, som levde på de Britiske øyer og i Nord-Frankrike for mer enn 2000 år siden, markerte overgangen til et nytt år den 1. november. Kelterne mente at det gamle året døde om kvelden den siste dagen i oktober. Denne dagen markerte slutten på sommeren og innhøstingen, en tid der mange menneskeliv gikk tapt.

Kelterne mente også at grensen mellom det levende og det døde var kvelden før det nye året. Dette var natten da spøkelsene returnerte til jorden for å skape bråk og ødelegge avlingen.

Høsttakkefest

Opprinnelig var det Samhain den 31. oktober, en høsttakkefest hvor solguden ble hyllet for å ha gitt folket den grøde de skulle leve av gjennom en lang vinter. Samtidig ville kelterne hedre de døde og skape fred rundt seg. Bøndene tente store bål for å skremme bort onde ånder. For ikke å bli gjenkjent av spøkelsene, kledde de seg ut i masker når de forlot huset.

Minnefest for alle helgener og martyrer

Allehelgensdag eller Helgemesse er en gammel minnefest for alle helgener og martyrer. I den gresk-ortodokse kirke ble dagen siden det 4. århundre feiret første søndag etter pinse. I den romersk-katolske kirke ble Allehelgensdagen innført i år 610 av pave Bonifacius IV til minne om martyrene. Feiringen foregikk 13. mai. På 7-800-tallet ble dagen flyttet til 1. november, til etter innhøstningen, slik at man hadde rikelig med mat og drikke til feiringen. Både i Statskirken og i Den katolske Kirke er Allehelgensdag en bevegelig helligdag, som er lagt til den første søndagen i november.

Tradisjonen spredte seg over Atlanteren

Under den store sultkatastrofen i Irland 1854-1860, emigrerte 700 000 irlendere til USA. De tok med seg tradisjonene med Halloween. Kvelden før Allehelgensdag kalles Allehelgensaften eller All Hallows Eve, derav det forkortede navnet Halloween.

I dag er Halloween en moderne fest. Det er en svært populær feiring i USA, hvor det hersker den rene karnevalsstemning på denne tiden av året. I løpet av de siste årene har Halloween kommet som en farsott til Norge også. Barn kler seg ut i skremmende kostymer og ringer på hos naboer mens de roper "Knask eller knep", hvor hovedformålet er å få så mye godteri som mulig. Voksne markerer gjerne også ved å invitere til Halloweenfest med utkledning og servering av diverse tapasretter, gjerne med litt skremmende preg.