Friske dyr gir god melk

Friske dyr gir god melk

TINE har og tar et betydelig samfunnsansvar. Vår rådgivningstjeneste overfor melkeprodusentene (TINE Rådgiving og Medlem) skal understøtte dette med kompetanse, innsikt og rådgiving.

TINE har et ansvar for å bidra til å utnytte de norske fôrressursene best mulig og stimulere til bærekraftig melkeproduksjon i hele landet.

Friske dyr og god dyrevelferd

Norge har god storfe- og geitehelse med fravær av alvorlige smittsomme sykdommer. Et strengt regime vedrørende bruk av antibiotika gjør at vi har liten grad av antibiotikaresistens. Norsk dyrehelses største trussel er import av levende dyr med sykdomssmitte.

TINE har spisskompetanse innen storfe- og geitehelse, og er i førersetet for å sikre god storfehelse gjennom Helsetjenesten for storfe

Tidligere har staten tatt en aktiv rolle i å sikre god norsk dyrehelse. I de senere årene har imidlertid mer av ansvaret vært overlatt til næringen selv. Myndighetenes overvåkingsprogram omfatter kun sykdommer som er en alvorlig trussel for landet. De øvrige sykdommene er det næringen som har ansvaret for å overvåke.

Det er viktig for TINE å kunne dokumentere en frisk storfebestand uten alvorlige sykdommer. Både Husdyrkontrollen og TINEs Mastittlaboratoriet har i dette arbeidet en sentral rolle. I Norge er det offentlige krav på at kuene skal ut på beite, eller gå i luftegård mer enn 8 uker pr år. Det er kun Norge og Sverige som har slike krav innen melkeproduksjonen.

Kvalitetskrav til bonden

Norge er i verdenstoppen på god melkekvalitet. God melkekvalitet er avhengig av mange ulike faktorer. Det må være god hygiene med optimal vask og riktig melkingsteknikk. Videre er det svært viktig med godt og riktig fôr samt en generell god dyrehelse og dyrevelferd.

Et målrettet kvalitetsbetalingsregleverk, høy deltakelse i Husdyrkontroll og generelt god rådgiving er viktige verktøy for å sikre god kvalitet og en lønnsom og bærekraftig drift både for den enkelte bonde og for industrien. 

Kvalitetsbetalingsregelverket stimulerer til god kvalitet gjennom en differensiering på pris. Melk av høy kvalitet oppnår en høyere pris enn melk av dårligere kvalitet. Det arbeides målrettet med rådgiving ovenfor produsenter med kvalitetsproblemer.

Norge er i verdenstoppen på god melkekvalitet

Kvalitetssystem i landbruket (KSL)

KSL er næringens felles kvalitetssystem for primærproduksjonen og er anerkjent av Mattilsynet som en nasjonal bransjestandard. KSL sikrer kvalitet og trygghet for bonde, industri og forbruker, og er i tillegg et krav for å kunne benytte NYT NORGE-merket.

KSL bygger omdømme for norsk matproduksjon ved å sikre at produktene er smittefrie og uten skadelige fremmedstoffer, produsert med god dyrevelferd og på en miljøvennlig måte. Videre skal KSL sikre at produktene er produsert i et trygt arbeidsmiljø som sikrer god helse for yrkesutøverne.

99,3 % av innveid melkevolum i TINE er godkjent iht. KSL-kravene.

God oversikt over dyrenes helse

Hver eneste ku i Norge har siden 1975 hatt sitt eget helsekort. På disse kortene noteres alle behandlinger med diagnose og symptomer. I tillegg rapporteres dette videre til Mattilsynet og de enkelte kontrollene som Ku- og Geitkontrollen. 

I Norge har man derfor god oversikt over alle behandlinger, og forbruk av all medisin er tilgjengelig via offentlig rapportering. Jurbetennelse var tidligere en relativ hyppig sykdom hos melkekuer, og ble behandlet med penicillinrelaterte medikamenter. Som følge av ordningen med helsekort kan det dokumenteres at behandling for jurbetennelse er redusert med 60–70 % siden 1994, og Norge har i dag det laveste forbruket av antibiotika i Europa.

Alle melk som kommer på tankbiler inn til TINEs anlegg kontrollert for innhold av antibiotika (penicilliner). I 2015 var det 92 kumelkeprodusenter og 1 geitmelkprodusent som leverte melk med antibiotika. For å unngå eventuell overføring av antibiotika til produktene blir denne melka vraket.

Redusert klima og miljøbelastning fra melkeproduksjon

Energi- og ressurskrevende mat som kjøtt og melkeprodukter blir fra ulik hold utfordret. Med henvisning til ulike informasjon og statistikk hevdes det at dagens produksjon og konsum ikke er bærekraftig sett i lys av vår tids klimautfordring. TINE må derfor ha kompetanse om melkeproduksjon og klimabelastning.

I årene som kommer skal TINE ta i bruk allerede kjent kunnskap innen agronomi, fôrdyrking og fôring i arbeidet med å skape en mest mulig klimavennlig melkeproduksjon. Videre må det utvikles og framskaffes ny kompetanse som fokuserer på viktige elementer i en bærekraftig melkeproduksjon.

 TINE har satt seg som mål at 87 prosent av fôrrasjonen til melkekuer skal være norskprodusert. Videre skal man dokumentere reduksjonen i utslipp av klimagasser (CO2-ekvivalenter) fra melkeproduksjonen.

Artikkelen er hentet fra TINEs Årsrapport 2015.