Brunostproduksjon

Slik lages brunost

Brunost har en sentral plass i norsk mattradisjon og er Ola Nordmanns yndlingspålegg og nasjonale stolthet. I tillegg er den nærmest enestående for Norge.

Brunost er en felles betegnelse på ost laget av myse med tilsetning av ku- eller geitmelk. Når vi skal lage brunost må vi skille ostestoffet fra mysen i melka. Av mysen lager vi brunost, og av ostestoffet lager vi gulost.

Myse kokes til brunost

Mysen kokes eller dampes inn og tilsettes melk og fløte av ku, geit eller en blanding av dette. Den inneholder 35-40 % melkesukker (laktose), avhengig av fettinnholdet i osten. Blandingen konsentreres ved å dampe bort vannet til tørrstoffinnholdet i osten blir så høyt at den blir fast og skivbar.

Selve sluttkokingen kan ta opp til 1,5 time og det er den lange koketiden som gir brunosten sin farge. Det er mulig å koke ved høyere trykk og temperatur for å gi osten en mørkere farge. Alt sukkeret er løst opp i vannet i osten når den er varm, men når osten avkjøles, krystalliseres det. Avkjølingen må derfor bli styrt nøye for å passe på at sukkerkrystallene ikke blir så store at osten blir "sandete". Osten fylles så i poser som står i former og avkjøles videre til den er fast.

Brunosten blir svært nøye kontrollert under hele fremstillingsprosessen. Varm brunostmasse er omtrent som varm karamell, søtere enn kald ost og veldig god. Nyere teknologi gjør det i dag mulig å utføre denne kokprossessen i en kontinuelig prosesslinje som erstatter grytene.

Les: Historien om brunost

Brunostene fra TINE produseres i dag på ysteriene i Lom og Skjåk, Elnesvågen, Byrkjelo, Tretten, Ørsta og Storsteinnes