Brunost på brødskiva smaker godt både for små og store

Historien om brunost

Slik så Gudbrandsdalsosten dagens lys for ca. 150 år siden

Lange tradisjoner

Brunost er et særpreget norsk produkt med lange tradisjoner. Søt, fyldig, en svak smak av karamell og en urokkelig plass i norske hjerter gjennom generasjoner.

Brunosten kommer fra Solbråsetra i Gudbrandsdalen

Allerede i 1646 omtales mysosten i Christer Jenssøns glosebok som ”ganske nydelig”, men brunosten slik vi kjenner den i dag så dagens lys i 1863 på Solbråsetra i Gudbrandsdalen.

Bøllete geiter

Det startet med noen bøllete geiter. Gårdeieren på Solbråsetra mente geiter lagde for mye ugagn, og ville derfor ikke ha dem på gården.

Anne Hov blandet inn fløte i myseblandingen

Så i mangel av geitemelk, bestemte dattera Anne Hov seg for å lage ost ved å forsøke å blande fløte, i stedet for geitemelk, i myseblandingen. 

At man på denne tiden skulle bruke verdifull fløte på å lage ost i stedet for smør, ble av enkelte sett på som sløseri, men det var bare til de fikk smake på resultatet. Det smakte nydelig!

Den Gudbrandsdalske blandingsost

Da Anne Hov noen år senere hadde giftet seg til egen gård, utviklet hun oppskriften ytterligere. I motsetning til faren syntes Annes ektemann at geiter var ålreite dyr, så denne gangen perfeksjonerte hun oppskriften ved å tilsette litt geitemelk i tillegg til fløten.

Anne Hovs nye brunost-oppskrift var en fulltreffer og spredte seg raskt til nabogårdene, og i løpet av noen få år snakket resten av landet om den nydelige ”Gudbrandsdalske blandingsost”.

Det norskeste av det norske

I 1908 ble det første industrielle dampysteriet for brunost bygget på Tretten, og i dag, 150 år senere representerer brunost det norskeste av det norske.

Så takk til Anne Hov! Og takk og pris for bøllete geiter…