TINE og forskning på dyrehelse og dyrevelferd
Både nasjonalt og internasjonalt settes det et stadig sterkere fokus på dyrevelferd. Forskning på dyrevelferd er en tverrfaglig disiplin hvor naturvitenskapelige fag som biologi, etologi og veterinærmedisin bidrar med fagkunnskap om hvordan dyr påvirkes av omgivelsene og opplever sin situasjon.
Velferdsbegrepet
Velferdsbegrepet kan forstås på flere måter, men god helse er uansett et viktig fundament for god velferd. Velferdsstatus er knyttet til det individuelle dyret, men det er et stort behov for å utvikle systemer for å vurdere velferd også på gruppenivå. Videreutvikling av en teoretisk basis for dyrevelferd er viktig for all framtidig dyrevelferdsforskning, blant annet for å definere hvilke mål en skal ha for arbeidet og hvilke indikatorer som bør brukes for å måle dyrevelferd.
Forskning innen grunnleggende problemområder knyttet til dyrs kognitive evner, emosjoner og stressmestring danner et vesentlig grunnlag for å forstå hvordan dyrs velferd kan påvirkes. Denne forståelsen er helt nødvending til utvikling av velferdsindikatorer.
Dyrevelferdsindikatorer
Forskning tyder på at dyrs positive emosjonelle opplevelser og tilstander har betydning for velferdsnivået. Det er derfor viktig både å identifisere indikatorer på god velferd og ikke minst identifisere hvilke miljøfaktorer som gjør at dyr uttrykker tilfredshet og velvære. Likeledes vil kunnskap om hvordan ulike grader av helseavvik påvirker velferd negativt være sentrale områder for forskning.
Gårdsdrift og dyrevelferd
En generell trend innen hold av melkekyr er overgang til løsdrift, økte krav til miljøberikelser, økt fokus på kostnadseffektive bygningsløsninger og utedrift. Problemstillinger innen framtidas driftssystemer er mange og relevante for de fleste arter. Kunnskap om gruppestruktur, sosiale interaksjoner, dyretetthet i forhold til attraktive fysiske og sosiale ressurser, og konsekvenser for utforming av miljø i ulike livsstadier er viktige områder for å sikre velferd i framtidas fjøs. Likeledes er optimal utforming av det fysiske miljøet viktige fundamenter for å sikre god hygiene og dyrehelse slik at overgang til nye driftsformer resulterer i en reell forbedring av dyrevelferd.
Et godt dyr-menneskeforhold er vesentlig for dyrs velferd. Dyreeiers driftsrutiner, ferdigheter, håndtering og stell av dyr i deres ulike livsfaser vil påvirke dyrevelferden. Underliggende psykologiske faktorer som dyreeiers motivasjon og holdninger kan også være bestemmende for dyrevelferden og hvordan f.eks. dyrevelferdstiltak implementeres. Vanskjøtsel og mishandling av dyr og andre brudd på regelverk som påvirker dyrevelferden er også viktige forskningstemaer innen dyrevelferd. Forbrukerne er i økende grad opptatt av at dyr skal ha gode liv. Det er behov for kunnskap om hvordan en kan implementere et positivt samspill mellom dyr og menneske for å bedre dyrevelferden under kommersielle forhold.
Bransjesamarbeid til det beste for dyrene
Det er lange tradisjoner for samarbeid om dyrehelse og dyrevelferd i den norske storfenæringa. TINE bidrar økonomisk og faglig til Helsetjenesten for Storfe, en sammenslutning av landets meierier og slakterier, som blant annet har ansvar for drift av dyrevelferdsprogrammet for storfe. I dette programmet har en samla storfenæring valgt å stille krav om en årlig vurdering av dyrevelferden utført av privatpraktiserende veterinær. Programmet fungerer som en tredjeparts-sertifisering. Det skal hjelpe bønder med gode resultater med å bli enda bedre, men innebærer også økonomiske sanksjoner dersom kritikkverdige forhold som påpekes under besøket ikke utbedres. Disse besøkene starta 1. januar 2022 og iløpet av det første året ble ca 5.000 av ca 6.735 melkekubesetninger i Norge besøkt. Mer om dyrevelferdsprogrammet, inkludert detaljer om hva som vurderes, finnes på animalia.no. Helsetjenesten for Storfe har siden 2016 jobba aktivt for å redusere forekomsten av smittsom luftveisinfeksjon og -diaré hos norske storfe. Dette er et viktig bidrag til dyrevelferden fordi det gir mindre sjukdom og dødelighet, spesielt hos kalv. I tillegg har TINE mye samarbeid med næringa og institusjoner i forbindelse med forskningsaktivitet.
TINEs forskningsprosjekter
Dyrevelferdsforskningen handler om å fremskaffe fakta om dyrs livskvalitet, belyse hvilke faktorer som er viktige for å gi dyr gode livsbetingelser, og hvordan dyrs opplevelser og følelser kan måles på en objektiv måte.
Viktige velferdsutfordringer for melkekyr er knyttet til produksjonssykdommer som mastitt og klauvhelse. I tillegg er kalvehelse og kalvevelferd et fagområde det er viktig at TINE har kunnskap om. TINE har utdannet flere doktorgradsstudenter innen fagområdene klauvhelse, jurhelse og kalvehelse for å møte morgendagens utfordringer. I tillegg har TINE bidratt med fagkompetanse, rådgivere og datagrunnlag til svært mange stipendiater som har tatt doktorgraden sin innen storfe de siste 20 årene.
Teknologien har gjort sitt inntog i norske fjøs og skaper mulighet for «precision farming» med overvåking av helse- og velferd på helt nye måter. Prosjektet QualityCalf, hvor TINE var den største næringsaktøren, undersøkte råmelkas kvalitet og fant stor variasjon, der bare 28% hadde god kvalitet. Betydningen av ulike tildelingsmetoder for råmelk på kalvens immunstatus ble også undersøkt. Røkteren er viktig i alt husdyrhold, og det ble påvist at kos og vennlig behandling førte til at kalvene viste færre negative og flere positive atferdsuttrykk.
Forskningsprosjektene TINE deltar i er oftest samarbeidsprosjekter med resten av næringen og forskningsinstitusjoner. TINE bidrar med både kontantstøtte og fagkunnskap, og er ofte den største bidragsyteren av næringsaktørene. Se alle våre forskningsprosjekter i denne digitale brosjyren: Forskningsprosjekter i TINE.
Eksempler på forskningsprosjekter innen dyrevelferd
Ku/kalv
På gårder med melkeproduksjon blir de aller fleste kalver skilt fra kua rett etter kalving, og det er kontinuerlig faglige diskusjoner rundt denne praksisen. Fordeler med at ku og kalv får være sammen er først og fremst at de får utøve mer naturlig atferd. Rett etter kalving er det naturlig for kua å etablere et tett og sterkt bånd til kalven gjennom sleiking, snusing og rauting. Kalven dier hyppig de første dagene, og det er kua som tar initiativ til samvær. Etter hvert blir kalven mer selvstendig, og søker seg mer til andre kalver. Diende kalver vokser meget godt, og har god helse. Det er også vist at kalver som oppstalles med kua har bedre kognitiv utvikling sammenlignet med kalver i tradisjonell oppstalling. Kuas totale melkeytelse (summen av melk som kalven dier og melk som hentes ut ved melking) vil som oftest være uforandret og kuene har sjeldnere jurbetennelse.
Forbrukerne stiller høye krav til dyrevelferd og deriblant samvær mellom ku og kalv. SmartCalfCare-prosjektet utviklet en løsning for mjølkeprodusenter som ønsker et praktisk system som tillater ku og kalv å gå sammen de første ukene etter fødsel.
Resultatene fra «SmartCalfCare» danner grunnlaget for det pågående prosjektet «SUCCEED», med oppstart i 2020, støttet av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. TINE har vært, og er, en stor bidragsyter i begge disse prosjektene.
Les/hør mer om SmartCalfCare og SUCCEED her:
Dyrevelferd i norske besetninger
I Norge er dyrevelferd sikret og regulert gjennom strengt lovverk, retningslinjer og revisjonssystemer. Økt kunnskap om status for velferd i Norge er likevel viktig.
Prosjektet «WelCow/Kutrivsel» skal vurdere dyrevelferd i en storfebesetning ved hjelp av en anerkjent dyrevelferdsprotokoll. I tillegg skal resultatene fra fjøsbesøkene være med å validere TINEs dyrevelferdsindikator, samt bidra til optimalisering og forbedring av indikatoren.
Prosjektet «Husdyrmiljø i norsk geitehold» har som mål å kartlegge tilstanden i norske geitefjøs, inkludert besetninger både med melkegeiter og ammegeiter, med fokus på husdyrmiljø, dyrenes velferd og produsentenes trivsel. I løpet av april 2020 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant norske geitebesetninger. Prosjektet er ledet av Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), i samarbeid med TINE, og er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA).