Fjøsmøte og dyrevelferdsindikatoren

Melkebøndene i TINE får tilbudt rådgiving om hvordan de kan utøve og ivareta dyrevelferden.

Fjøsmøte 

En viktig del av rådgivningstilbudet er fjøsmøte. En gang i året går TINEs rådgiver sammen med bonden gjennom fjøset. Da kan de i fellesskap finne ut hva som er bra, og hvor det er forbedringsområder for både bonden, kyrne og geitene. Per februar 2023 hadde 94 % av besetningene fått gjennomført fjøsrunde til riktig tid.  

Eksempelvis blir bruk av beite tatt opp på hvert fjøsmøte. På fjøsmøtene i 2022 sa 99,5 % av geiteprodusentene og 98,6 % av melkekuprodusentene at beitekravet ble oppfylt. 

Et annet område som gjennomgås på besøket er renhold. TINE har strenge kriterier til vedlikehold og renhold av alle rommene hvor dyrene oppholder seg. Det er krav til godt renhold i alle husdyrrom, og møkk skal fjernes hver dag. Det skal brukes nok strø, for eksempel sagflis, til å holde dyra tørre og rene. Gulvene i løsdriftsfjøs skal rengjøres etter behov, men minimum én gang hver dag. 

Hvis det avdekkes avvik som ikke blir rettet opp av bonden, kan man i ytterste konsekvens stanse henting av melk på gården. Ved alvorlige avvik varsles Mattilsynet. 

Dyrevelferdsindikator for melkekyr 

TINEs dyrevelferdsindikator (DVI) er også en viktig faktor for å kunne sikre dyrenes velferd og stell. Dette er et forbedringsverktøy der helsedata og annen informasjon om dyrene registreres, og gjør at vi kan følge utviklingen på hvert enkelt gårdsbruk over flere år. Indikatoren gir også rådgiverne som gjennomfører fjøsmøter et slags “estimat” på hvordan situasjonen er i fjøset. Har rådgiveren en indikator på at alt ikke er som det skal være, ser vedkommende etter om det er en reel varsel og på hvor årsaken evt ligger. Slik vil både tallene vi har tilgang på og observasjoner i fjøset, sammen, være en del av forbedringsarbeidet som vi iverksetter hos bonden. 

Dyrevelferdsindikatoren bruker data som allerede finnes i Kukontrollen, og som svarer på variabler i Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) sin standard for vurdering av dyrevelferd: «Terrestial Animal Health Code, Animal Welfare and Dairy Cattle Production Systems».  

Dyrevelferdsindikatoren bruker 42 variabler knyttet til dyrevelferd, og som allerede i dag finnes i Kukontrollen. Resultater på besetningsnivå sammenlignes jevnlig over et 12 måneders intervall med et landsgjennomsnitt fra 2015.   

Variablene grupperes i relevante tema som avdrått, livslengde, stoffskifte, jurhelse, fruktbarhet, ungdyr, avhorning, døde kyr, kalver og klauv. På den måten er det lett å se om det er framgang eller tilbakegang i forhold til 2015 for de enkelte elementer, for områder og besetninger.  

Målet er å ha en stabil fremgang på dyrevelferdsindikatoren med minimum ett poeng per år. Resultatene for dyrevelferdsindikatoren rapporteres årlig i TINEs bærekraftsrapport. For å sikre stabil fremgang må vi fortsette med rådgivingsarbeidet vi gjør innen dyrevelferd.  

Utviklingen på DVI siden 2015 og endring i 2022  

På landsnivå har indikatoren hatt positiv økning med gjennomsnittlig 1,3 poeng per år siden referanseåret, 2015. Verdien er ved utgangen av året 107,8, mot 107,1 ved samme tidspunkt i fjor, altså var det en positiv utvikling i 2022, men det var en svakere økning enn forgående år.  

Selv om indikatoren på landsbasis ikke har steget med mer enn 0,7 poeng i løpet av 2022 er det gledelig å kunne si at alle delindikatorene, med unntak av «livslengde» faktisk har hatt en positiv utvikling i løpet av året.  

Delindikatorene «avhorning», «klauv» og «stoffskifte» er delindikatorene med størst positiv utvikling for 2022. Disse delindikatorene, sammen med «jurhelse» er også de som har hatt størst positiv utvikling siden 2015 (se tabell). TINEs fôringsrådgivere og veterinærer ser ut til å ha lyktes med å øke bevissthet blant produsenter om viktigheten av å forebygge melkefeber og ketose. På samme måte har viktigheten av regelmessig klauvskjæring og innrapportering av dette blitt framheva av TINEs rådgivere og Helsetjenesten for storfe.  

Status for delindikatorene desember 2022.

De resterende delindikatorene, med unntak av «kalver» ligger og vipper på landssnittet for 2015 (verdi = 0). Delindikatorene «ungdyr», «fruktbarhet» og «livslengde» er noe positive, mens «avdrått» og «døde kyr» er svakt negative.  

Vi er imidlertid ikke fornøyde med den negative utviklingen vi har sett innenfor delindikatoren «kalver». Delindikatoren har hatt en del svingninger de senere årene, men har hatt en generell svak negativ trend (se figur).

Selv om utviklingen for 2022 (marker i gult) har vært svak positiv, er det viktig å sette fokus på dette. Kalvehelse får derfor høy prioritet i forbindelse med kompetansebygging hos bonde, rådgiver og veterinær. Blant annet er kalvebrosjyra nylig oppdatert og kalv er satt som tema på produsentlagsmøter, og rådgiverne arrangerer Go’kalven kurs.  

Les mer om dyrevelferd og dyrevelferdsindikatoren her:  

• Dyrevelferdsindikator for melkeproduksjonen 
• Dyrevelferdsindikator – et nyttig verktøy? 
• Lønnsomt med kuvelferd 
• God styring gir friske kyr 
• Har den norske melka unike egenskaper? 
• Reduserer jurbetennelse 
• Fleksibel bingeløsning skal bidra til bedre dyrevelferd for ku og kalv 
• God klauvhelse 
• Fjøsmiljø viktig for kalven 

Andre velferdsparametere 

Dødelighet: Ser vi på tallene for dødelighet (altså dyr som ikke er utrangert) var det 3,8 % hos våre melkekyr i 2020 og 7,9 % for våre melkegeiter i 2022. Det er selvsagt ønskelig at dødeligheten skal være så lav som mulig, men eks nødslakt (som inngår i dette tallet) kan være viktig for å sikre at dyr som lider ved eventuelle akutte skader eller sykdom kan avlives på gården og slippe transport, eller at de lider til de dør av seg selv.  

Halekupering og kalvebokser: Det er ulik praksis innen husdyrhold i verden, og Norge har på flere områder strengere regelverk enn flere andre land. Eksempelvis er ikke halekupering på kyr, eller kalveoppstalling i kalvebokser (hvor kalven er bundet fast) lovlig i Norge. Tilfeller av slike lovbrudd ville blitt oppdaget og registrert av rådgivere på fjøsmøtet og TINE kan derfor garantere at kyrne våre ikke har kuperte haler (med unntak av helsemessige årsaker) eller at kalver holdes bundet.