tine.no
Mann i sportsklær sjekker pulsen

Er kroppen klar for en ny treningsøkt?

Jevnlige målinger av variasjonen mellom pulsslagene (HRV) dine er med på å sikre kvaliteten på treningsøktene - og kan redusere risiko for skader og sykdom.

Det er nemlig ikke uten grunn at høy HRV blant annet kobles til mindre risiko for hjerte- og karsykdommer, skader og forlenget levealder.

Bortsett fra muskelstølhet og om du føler deg opplagt eller ikke, så er det ikke alltid lett å vite om kroppen er restituert etter en treningsøkt. 

Muskelstølhet sier noe om musklene er restituert, men det sier lite om tilstanden til resten av kroppen vår. Å måle aktiviteten i hjertet vil istedenfor gi oss bedre innsikt i om nervesystemet vårt – og ikke bare musklene – fungerer som det skal, og er restituert.

Før trodde man at hjertefrekvens burde være forholdsvis statisk for optimal funksjon, det vil si med lav variasjon mellom hvert pulsslag. Nå har derimot forskere funnet ut at en optimal hjertefunksjon innebærer en større grad av variasjon i tiden mellom hvert pulsslag. 

Hva er «heart rate variability» (HRV)?

«Heart rate variability» (HRV) vil si hvor mye variasjon som finnes mellom hvert pulsslag, og kan måles blant annet med avanserte pulsklokker, og mobilapper som kobles opp mot et pulsbelte. Idrettsutøvere over hele verden bruker denne metoden for måling av restitusjon, og det er ikke uten grunn (Aubert et al., 2003). 

HRV måler aktiviteten i det autonome nervesystemet (sympatiske og parasympatiske nervesystemet), og kan gi deg en god indikator på i hvor stor grad kroppen din er restituert etter en treningsøkt. Hvis kroppen er restituert, bør man ha høyere grad av variasjon mellom hvert pulsslag. Hvis du derimot ikke er restituert, er det vanlig å ha lavere variasjon i pulsslag.

Hvordan måler man «heart rate variability»? 

Ved hjelp av et pulsbelte med Bluetooth, og en app på telefonen din kan du enkelt måle din daglige variasjon i pulsslag. Når på dagen du måler, om du har spist mat eller drukket kaffe, hvor mye du beveger deg og humøret ditt kan alle ha en effekt på målingen. Derfor er  det optimalt å måle om morgenen, med en gang du står opp.

Å gjennomføre en optimal måling tar cirka to minutter – det er også en perfekt unnskyldning til å bli i senga litt lengre. 

Hjerterytme illustrasjon

Slik gjør du det

  1. Med en gang du står opp, ta på deg et pulsbelte med Bluetooth.
  2. Skru på Bluetooth på telefonen din, og synkroniser opp mot pulsbeltet.
  3. Åpne din foretrukne måleapp. Jeg bruker en som heter Elite HRV. Denne finnes både til iOS og Android. En annen anbefalt app er ithlete, men denne krever at du har produsentens eget pulsbelte.
  4. Deretter kan du starte målingen. Prøv å ligge mest mulig i ro underveis.

Etter du har målt vil du få en indikasjon på hvor restituert du er. Resultatet vises på en skala fra 1 til 10. Dette tallet har derimot ingen verdi før du kan sammenligne det med din baseline, det vil si tidligere målinger du har gjort. Det vil derfor ta noen dager før du får en stabil baseline, så du vet hva som er dine normalverdier.

Appen vil vise deg enten et grønt lys (som betyr du kan trene som normalt), et gult lys (betyr tren roligere) eller et rødt lys (som betyr at du bør ta en hviledag). Appene lar deg også notere ned hva slags humør du er i, hvilken type trening du gjorde dagen før, og hvor mye søvn du har fått. Dette er viktige faktorer å ta med betraktningen, da alle kan ha innflytelse på målingene.

Hvorfor du burde bry deg om «heart rate variability»

Lav HRV er assosiert med blant annet diabetes, overvekt/fedme, høyt blodtrykk og andre hjerte- og karsykdommer (Chambers et al., 2007; Stauss, 2003). I tillegg ser det ut til at HRV øker ved aerob og anaerob trening, og har blitt foreslått å være en god indikator på prestasjonsevne (Aubert el al. 2003; Furlan et al., 1993; Mourat et al., 2004).

I en nylig studie som ble gjort på judoutøvere, ble det foreslått at HRV var en nyttig metode for å kartlegge utøverens stressnivåer og restitusjon etter en treningsøkt. Videre så forskerne en klar sammenheng mellom økt aktivitet i det sympatiske nervesystemet og redusert prestasjonsevne (Morales et al., 2013).

På grunn av stadig økende andel forskning som antyder de positive effektene av «heart rate variability», ser dette ut til å være et meget bra verktøy for å unngå skader, sykdom og/eller overtrening. Dette gjelder både hos utholdenhetsutøvere og hos utøvere som driver med anaerobe idretter (sprint/styrke/judo og lignende). Det er særlig total belastning over tid som er av betydning, og å foreta jevnlige målinger gjennom en sesong vil kunne gi god indikasjon på når kroppen trenger mer/lengre hvileperioder for å hente seg inn.

Ikke bare for idrettsutøvere

Det er derimot ikke bare for toppidrettsutøvere at HRV er av betydning. I og med at en høyere HRV er assosiert med økt prestasjonsevne, vil jevnlige målinger være med å sikre økt kvalitet på treningsøktene dine, og også redusere risiko for skader og sykdom. Langtidsstudier viser at jo høyere en persons HRV er, jo bedre forutsetninger har man for å takle stress fra ulike hold. Derfor er det ikke uten grunn at høy HRV blant annet kobles til mindre risiko for hjerte- og karsykdommer, skader og forlenget levealder (Zulfiqar et al., 2010).

«Heart rate variability» (HRV) er en praktisk, forholdsvis kostnadsfri måte å måle hvor restituert du er etter en treningsøkt. Smarte apper til telefonen gjør det raskt og enkelt å måle, og som en indikator på vår restitusjon, evne til å prestere og vår helse, gir det mening å måle den jevnlig. Et sunt hjerte legger grunnlaget for god helse.

Om forfatteren

Tore Austad jobber til daglig som Personlig Trener for Driv Trening i Oslo. Han skrev masteroppgave om temaet overtrening hos utholdenhetsutøvere. Tore er opptatt av å legge opp trening på en måte som fremmer god helse, gir overskudd og kan bidra til økt prestasjon og treningsglede hos den enkelte. 

Referanser:

  1. Aubert, AE., et al. 2003. “Heart Rate Variability in Athletes”. Sports Medicine,33(12), 889–919.
  2. Furlan, R., et al. 1993. “Early and Late Effects of Exercise and Athletic Training on Neural Mechanisms Controlling Heart Rate.”Cardiovascular Research 27 (3): 482–88.
  3. Morales, J, et al. 2013. “The Use of Heart Rate Variability in Monitoring Stress and Recovery in Judo Athletes.” Journal of Strength and Conditioning Research, November, 1. doi:10.1519/JSC.0000000000000328.
  4. Mourot, L., et al. 2004.“Decrease in Heart Rate Variability with Overtraining: Assessment by the Poincaré Plot Analysis.” Clinical Physiology and Functional Imaging, 24 (1): 10–18.
  5. Stauss, Harald M. 2003.“Heart Rate Variability.” American Journal of Physiology - Regulatory, Integrative and Comparative Physiology, 285 (5): R927–31. doi:10.1152/ajpregu.00452.2003.
  6. Usman Zulfiqar, MD, Donald A. Jurivich, DO, Weihua Gao, PhD, and Donald H. Singer, MD., 2010. Relation of High Heart Rate Variability to Healthy Longevity. American Journal of Cardiology, 105:1181–1185

Relatert

Slik kan du forebygge belastningsskader

Det er fort gjort å bli skadet i jakten på nye løperekorder, og tretthetsbrudd, kneskader og hælsmerter kan komme snikende. Men visste du at en enkel huskeregel kan hjelpe deg med å holde kontroll på treningsmengden slik at du kan redusere risikoen for skader?

Overtrening – Hvor går grensen?

I treningssentermiljøer hører du ofte uttrykk som «Go hard or go home» og «One last rep». Det er blitt en norm, og en slags forventing at du skal presse deg så hardt som overhodet mulig for å få de resultatene du ønsker deg.

Å puste riktig er viktig

Det er lett å ikke være bevisst sin egen pust. Mange av oss ender dermed opp med at pusten ikke går helt ned i lungene, men holder seg i øvre del av lungene i brystregionen. Dette fører til at mesteparten av blodtilførselen kommer fra nedre del av lungene, og mindre oksygen blir transportert i blodet. Resultatet blir da tregere restitusjon og dårligere forutsetninger for å trene med høy intensitet.