Oppladningen til denne konkurransen har vært veldig bra. Ingen skader, sjukdom eller andre problemer som kan sette både trening – samt motivasjon ut av spill. Har fått trent godt og restituert nok, tross den korte tiden siden sist Ironman i forrige måned.
Ironman i København har jeg uansett utfall hatt noe uoppgjort med siden jeg fikk feber og ble satt ut av spill når jeg skulle stille til start tilbake i 2016. Men denne gangen var jeg frisk som en fisk så det startet uansett bra.
Konkurransen startet på søndagen kl 07.10. Jeg stilte meg opp i gruppen som hadde forventninger om å svømme de 3,8 kilometrene på under én time. Det gikk fint. Klokket inn på 58 minutter, noe som er ny pers på distansen. Veldig god start! Jeg følte meg veldig bra, og kjente jeg hadde brukt lite krefter.
Ut på sykkel kjente jeg meg også bra. Det er vanskelig å vite helt hvor hardt man skal åpne da du skal igjennom 180 kilometer på sykkel for så å løpe en maraton. Jeg trøkket til ganske bra fra start og passerte en hel del folk de første milene før jeg kom inn i rytmen. Sykkelløypa i København er relativt flat, noe som gjør at syklingen blir veldig statisk. Man blir liggende mye i tempostilling og tråkke, og beina får lite hvile. Etter passering ny runde etter ca. 90 kilometer må jeg begynne å jobbe mentalt. Det passerer flere enn jeg sykler forbi på dette tidspunktet, men prøver å bite meg fast og holde tempoet noenlunde. Klokker inn på 4t 58min (36km/t i snitt), noe som er bak målsetning. På dette tidspunktet hadde jeg vært ute rett i overkant av seks timer inklusiv svømmingen, og visste nå at jeg helst må løpe maraton på ca. 3t 10min - 3t 15min for å kunne ha et håp om kvalifisering til Hawaii.
Fikk parkert sykkelen og sprang ut på maraton-delen i et ellevilt folkehav midt i København. Da glemmer man litt de slitne bena etter mange timer på sykkel, samtidig som man er ett steg nærmere målstreken. Jeg åpner på planlagt tempo, ca. 4,40 min pr/km, noe som jeg holder den første mila. Den andre mila begynner jeg å kjenne at dette skal bli meget hardt å holde, men passerer halvmaraton på 1t 42min. På dette tidspunktet er beina helt ødelagt, samtidig som det gjenstår en halvmaraton. Jeg begynner å gå i perioder og forsyner meg grovt av alt som kan fortæres i matstasjonene. Nå er det nesten tomt både i hodet og kroppen, og drømmen om Hawaii kan for alvor avskrives for denne gangen. Deretter ble det en kamp om komme seg til mål. Noe jeg klarte, men det kostet utrolig mye. Klokker inn på 3t 38min på maraton og får en sluttid på 9 timer og 44 min. Noe som i seg selv er bra, men ikke godt nok.
Er skuffet over å ikke komme høyere opp på resultatlista, samtidig som jeg er veldig fornøyd med å komme meg til mål når ting ble som det ble. Nivået her er meget høyt, og det er mange spreke folk som legger ned ufattelig mye arbeid i treningen. All ære til de, akkurat nå er jeg dessverre ikke god nok. Men jeg gjorde et ærlig forsøk.
/ Sondre
