Drøvtygger med klimajobb

Visste du at når ku, geit og sau går og gresser, gjør de også en god jobb for klimaet vårt? De napper og drar i gras og vegetasjon. Dette gjør at det dannes dype rotsystemer som faktisk binder karbon.

Dette vil si at samtidig som husdyrene våre slipper ut klimagasser, bidrar de også til opptak og lagring av klimagasser gjennom beite. Disse sirkulære prosessene er i dag ikke en del av det offisielle klimaregnskapet, men mange mener at beite faktisk bør brukes som et klimatiltak. Ikke bare på grunn av karbonbinding, men også fordi åpent landskap reflekterer mer sol – som igjen er bra for klimaet (her kan man lenke til informasjon om solrefleksjon – eller albedo som det kalles). 

Du kan lese mer om dette her mer her: 

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har i lengre tid jobbet med et forskningsprosjekt som går under navnet CLIMATE-LAND. Her jobber både norske og utenlandske forskere med å studere effektene – og samle inn data rundt karbonopptak i jord – og muligheten av å bruke beite som et klimatiltak. 

I en artikkel i Harvest Magazine, påpeker flere forskere i CLIMATE-LAND-prosjektet, at det er mange grunner til at beitemark bidra positivt i klimaregnskapet.

«… fordi optimalt beite kan stimulere karbonlagring i jord i så stor grad at det oppveier utslipp av lystgass og metan fra beitedyrene. Virkningen av beite på karbonlagringen ser ut til å være størst i naturbeitemark, der mykorrhiza (sopprot) spiller en viktig rolle for karbonopptaket. I en tidligere studie av europeisk grasmark fant man 3-4 ganger mer karbonopptak i naturbeitemark enn i dyrket (dvs. pløyd, tilsådd og/eller gjødslet) beitemark. Nyere forskning viser for øvrig at karbon lagres mye dypere ned i jorda i beitemark enn man tidligere har visst», skriver forskerne.
 

TINE_karbonbinding

Forskerne påpeker at naturbeitemark er verdifull også på andre måter – blant annet i forhold til biologisk mangfold. Mange rødlistearter av planter, sopp og dyr er knyttet til naturbeitemarker. De er også viktige tilholdssteder for humler og andre villbier som spiller en avgjørende rolle for plantelivet.