TINE skal bidra til et bærekraftig kosthold

Interessen rundt et bærekraftig kosthold er stor i kjølvannet av EAT-rapporten som ble publisert i dag. - TINE skal bidra til at nordmenn får et sunt kosthold som leverer på bærekraft, og vi jobber kontinuerlig med å redusere utslipp ute hos bonden og i industrien, sier Lars Galtung,

I dag publiserte EAT-stiftelsen en rapport om bærekraftig kosthold. Rapporten tar for seg hvordan man kan fø en voksende befolkning sett i lys av klodens tåleevne - og vil foreslå hvordan et bærekraftig kosthold kan se ut.

Et bærekraftig kosthold er gjerne definert som et kosthold som har lav innvirkning på miljøet, og som bidrar til et sunt kosthold for dagens generasjon, uten å redusere fremtidige generasjoners muligheter til å få dekket sine behov.

 Bærekraftig kosthold
Mange ønsker å lære hva de selv kan bidra med for å leve mer bærekraftig.

-Oppmerksomheten rundt bærekraft og hvordan vi påvirker miljøet kommer ikke til å bli noe mindre fremover. Dette skal vi ta på alvor og bidra til mindre utslipp. Vi arbeider med bærekraft i hele verdikjeden, og det arbeidet skal forsterkes. Men bærekraft i matproduksjonen har også mange andre dimensjoner enn klimautslipp. Dette må også bli en del av debatten, sier Galtung.

 Bærekraft er mer enn utslipp
Begrepet “bærekraftig kosthold” er lite kjent. Ifølge FNs landbruksorganisasjon FAO er det mange faktorer som spiller inn når man skal vurdere hver enkelt matvare i et bærekraftperspektiv. Et bærekraftig kosthold skal være både sunt og ivareta ulike hensyn, som å bevare biologisk mangfold og gi lave klimautslipp.

 -Selv om animalske matvarer stort sett gir høyere klimagassutslipp per kalori, bidrar husdyra til at man kan utnytte areal kun egnet for grasproduksjon. Dessuten bidrar melk og kjøtt med viktige næringsstoffer i et sunt og variert kosthold, sier Galtung.

 Han viser til at det i Norge kun er 3% av landarealet som er jordbruksareal, og om lag 2/3 av dette er kun egnet til grasproduksjon da det ligger bratt, ulendt, spredt eller det er for kort vekstsesong for å dyrke korn eller annen mat.

-I en samfunnsmessig kontekst handler dette også om verdiskaping og levedyktig matproduksjon i hele Norge. Vi har friske dyr som omdanner beiteressurser til proteiner for mennesker, og det er bra for både samfunn og mennesker, sier Galtung.  

 Melk og kjøtt er viktige kilder til protein og flere andre næringsstoffer (eks. kalsium og jod for melk), og siden mesteparten av Norges landbruksareal kun er egnet til å dyrke gress så kan drøvtyggerne (ku, sau og geit) omdanne denne ressursen til mat for mennesker.

Jobber for enda mer bærekraftig norsk melk

Norsk melk regnes for å være betydelig mer bærekraftig enn melk fra mange andre deler av verden. Dette er fordi den norske melkekua Norsk Rødt Fe gir både melk og kjøtt, og over 80 prosent av fôret kommer fra Norge. Vi har heller ikke utfordringer med tilgang på ferskvann.

 -Men vi kan bli enda bedre. I dag importeres en del protein til dyrefor som soya og raps. Det forskes nå på muligheter for å få frem andre proteinrike ingredienser til fôr i Norge, sier Galtung.

 Galtung kan også fortelle at TINE bruker store ressurser på prosjekter der målet er å redusere utslippet av metan fra kua ved å klimaoptimalisere fôret.
Se sak på nrk.no

Bærekraftig kosthold «på norsk»

Nasjonalt råd for ernæring har vurdert de norske kostrådene fra Helsedirektoratet i et bærekraftperspektiv i 2017 (1). De har vurdert at kostrådene ikke bare er bra for å helsa, men også er bærekraftige. En begrensning i deres vurdering er at det er lagt mest vekt på klimabelastning og mindre på de andre faktorene som påvirker bærekraft.

Nøkkelråd for et sunt kosthold (kilde: helsedirektoratet.no)

  1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Et variert og sunt kosthold bidrar til at du får næringsstoffene du trenger og reduserer risiko for livsstilssykdommer.
  2. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. Å unngå overspising og opprettholde normalvekt er gunstig både for helsa og for miljøet. Begrens inntaket av mat og drikke som har høyt energiinnhold og lite næring, som brus, godteri og snacks.Regelmessig fysisk aktivitet bidrar til å opprettholde kroppens energibalanse.
  3. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Halvparten bør være grønnsaker. Én porsjon tilsvarer ca. 100 g frukt/bær/grønnsaker eller 1,5 dl juice. Spis gjerne en liten håndfull usaltede nøtter om dagen.
  4. Spis grove kornprodukter hver dag. Velg kornprodukter med høyt innhold av fiber og fullkorn, og lavt innhold av fett, sukker og salt. Bruk Nøkkelhullet og Brødskalaen (brodogkorn.no) som hjelpemidler.
  5. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg. Rådet tilsvarer totalt 300-450 gram ren fisk i uken. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild.
  6. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Begrens mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt til 500 gram per uke. Dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg. Rødt kjøtt er kjøtt fra svin, storfe, sau og geit.
  7. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Med et daglig inntak av magre meieriprodukter menes tre porsjoner. For å dekke jodinntaket bør minst to av disse være melk, syrnet melk eller yoghurt. Én porsjon tilsvarer et glass melk/syrnet melk (2 dl), et beger yoghurt, 100 g cottage cheese/kesam/skyr eller ost på en skive (20g).
  8. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Bytt ut mettede fettsyrer med mer gunstige umettede fettsyrer.
  9. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlaging og på maten.
  10. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Brus, saft og godteri er de største kildene til tilsatt sukker i kosten.
  11. Velg vann som tørstedrikk.

 

(1)    Nasjonalt råd for ernæring (Rapport 2017). Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv

 

 

 

Siste saker