Ku som beiter

Grantrær kan bli ingrediens i ku-kosthold

Ja, du leste riktig. Restmateriale fra norsk skogsdrift kan bli en viktig proteinkilde i norske kuers kosthold takket være forskning ved NMBU Ås. Forskningen støttes av blant andre TINE.

Påvirker klimautslipp

TINE bruker store ressurser på forskning i hele verdikjeden. Harald Volden, som er fag- og systemsjef i TINE og i tillegg professor ved NMBU, forteller at akkurat nå er det fokus på melkeproduksjonen.

- Vi skal drive forskning for at kuene skal få det bedre. De skal ha bedre helse, få bedre mat og vi skal forske på løsninger for bedre meieriprodukter, et bedre klima og miljø, sier Volden. Han legger til at bestemte typer fôr påvirker utslipp av klimagasser.

- God dyrehelse er også et av tiltakene for å redusere klimagassutslippene. Friske dyr og god produksjon gir reduserte utslipp, sier Volden.

Forsker på fôr

Foods of Norway er et forskningsdrevet innovasjonssenter ved NMBU på Ås. Senteret samarbeider med TINE og 17 andre industri- og innovasjonspartnere. Her jobber om lag 30 forskere fra mer enn ti nasjoner for å bedre den norske matvaresikkerheten, og for å bidra til økt selvforsyningsgrad.

Proteiner til dyrematen

I Norge har vi lite landbruksareal, og lite muligheter til å dyrke fôr. Bare tre prosent av landarealet vårt er dyrkbart. Derfor må en del av dyrefôret her til lands importeres. Ikke minst må vi importere fôr som er rikt på protein. Det har professor Margareth Øverland, som er leder for Foods of Norway, en ambisjon om å gjøre noe med.

- Vi har mye fornybar biomasse i Norge, og skogen er vår aller viktigste bioressurs. Skogen gir oss muligheter til å utvikle nye og lokale fôrressurer, sier Øverland og forklarer:

- Vi jobber med å utvikle dyrefôr med fornybare naturressurser og ny teknologi. 

Overskuddsmateriale fra skogsdriften, det vil si biprodukter fra sagbruksindustrien, massevirke og annet som hittil ikke har kunnet utnyttes optimalt, blir nå brukt i forskning for å fremstille dyremat. 

Flis, sukker og gjær

Treflis, sukker og gjær er vesentlige ingredienser i forskningsarbeidet. Men nei – det er slett ikke spritproduksjon de holder på med i laboratoriene.

Den delen av skogen som ikke blir til planker og andre trematerialer, males til flis. Flisen omdannes så til cellulose.

Fra tre til filét: Norske kuer skal spise trær for å bli friskere 

- Trefibrene er vanskelig å spalte og bryte ned til sukker. Vi har oppdaget nye enzymer som på en effektiv måte omdanner cellulose til sukker. Sukkeret blir så brukt som et utgangspunkt til fermentering av gjær, som inneholder 50 til 60 prosent protein. Dette kan vi bruke som proteinkilde i fôr til ku, gris og laks, forteller Margareth Øverland. 

Gjær fra trær

Ikke bare er gjær fra trær rikt på protein. Gjæren er også en god kilde til B-vitamin, og den inneholder en rekke helsefremmende stoffer. Det betyr at gjæren bidrar til å gi dyra et sunt kosthold, som igjen gir en god helseeffekt.

- Gjæren virker positivt på dyrets immunhelse. Den gir også en gunstig mikroflora i tarmen og øker fordøyeligheten, sier Øverland.

Kretsløp

Den erfarne professoren minner om at det som i dag er rest-råstoffer i skogbruket faktisk er verdifulle, høyverdige produkter.

- Ingen ting går til spille i den nye bioøkonomien. Etter at gjæren er høstet vil restene av vår produksjon blir til biogass og gjødsel, som kan tilbakeføres til skogen, forklarer Øverland.

Hun og de andre forskerne dokumenterer i detalj hvordan det nye fôret påvirker dyrenes helse, vekst og immunsystem. Ingen ting er overlatt til tilfeldighetene.

Forskning og næring hånd i hånd

Forskerne ved Foods of Norway jobber i nært samarbeid med industripartnere som Tine og andre. Det mener Margareth Øverland er helt nødvendig for at forskningen skal bli en suksess – og faktisk komme norsk landbruk til gode.

- Vi blir sårbare når vi har lav selvforsyningsgrad, og mye av proteinfôret vårt blir importert. Men hva kan vi gjøre for å øke selvforsyningsgraden? Da må vi skaffe kunnskap og metoder som industrien kan ta videre i en ny og bærekraftig fôrproduksjon, sier Margareth Øverland.

 

Foods of Norway

  • Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ved Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet (NMBU)
  • Jobber med å skape nytt, proteinrikt fôr gjennom fornybare naturressurser og ny teknologi.
  • En del av SFI-ordningen, som skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer.
  • Har 18 samarbeidspartnere innenfor forskning og næring. Tine er en av disse partnerne.
  • Finansiert av Forskningsrådet, NMBU og samarbeidsaktørene
  • Offisielt åpnet 1. september 2015
  • Består av om lag 30 forskere
  • Ledes av professor Margareth Øverland

 

Bærekraftig melkeproduksjon

Det er mange som jobber for at den melken du og jeg drikker skal være produsert på en måte som tar vare på både dyra og miljøet vårt.

Her finner du historier om hvordan både TINE, våre melkebønder og forskningsmiljøer jobber for bærekraftig melkeproduksjon