Nord-Norge har noen av verdens friskeste kuer

To sykdommer er potensielt livstruende for kalver. De kalles Bovin respiratorisk syndcytilavirus (BRSV) og Bovint coronavirus (BCoV).

I en undersøkelse som er gjort for å kartlegge omfanget av disse to sykdommene i Norge, er det gjort svært få funn som indikerer at dyr i Troms og Finnmark har vært i kontakt med virus. Dette er ganske unikt, også internasjonalt.

– Ved siden av TINEs laboratorium i Molde, samarbeider vi også med et skotsk analysefirma i Edinburgh, MV Diagnostics Ltd. De mener det ville være ganske oppsiktsvekkende om vi i Norge har besetninger som ikke har vært i kontakt med BRSV og BCoV, sier Anne Cathrine Whist. Hun er veterinær og spesialrådgiver helse og fruktbarhet i TINE Rådgiving.

Felles dugnad i hele næringen

Det er i forbindelse med et prosjekt ledet av TINE, der ulike aktører i storfenæringen går sammen om å bekjempe de to livstruende sykdommene, de oppsiktsvekkende funnene i Troms og Finnmark er gjort.

I høst har landets storfenæringer (TINE Rådgivning, Animalia, Nortura, Kjøtt- og fjørbransjens landsforbund, Q-meieriene, Geno, Tyr og Den Norske Veterinærforening) startet en felles nasjonal dugnad for å redusere utfordringer knyttet til disse to vanlige, og potensielt alvorlige, storfesykdommene. BRSV er den vanligste årsaken til luftveissykdommer blant storfe, og kan medføre dødsfall blant kalver. BCoV forårsaker diaré hos storfe, og kan også forårsake økt kalvedødelighet. Ved å redusere omfanget av disse to virussykdommene vil antibiotikabruk, spesielt på kalver, reduseres drastisk.

Prima melkekvalitet

At dyra er friske, bidrar til at kvaliteten på de produktene du og jeg kjøper i butikken er god, og at maten som er laget av melk fra norske TINE-kuer er trygg.

– TINE har kontroll på hele produksjonskjeden sin. Forbrukerne kan være helt trygge på at melka har det innholdet den skal ha, er melket av friske dyr og ikke inneholder noen form for fremmedstoffer eller antibiotika, sier Whist.

Bidrag til folkehelsa

– Lykkes vi i å forebygge disse sykdommene, vinner vi på flere områder. Vi får friskere og mer robuste dyr som har det bedre, og vi reduserer antibiotikabruken, noe som representerer et viktig bidrag i arbeidet med å forebygge antibiotikaresistente bakterier. Dette er også et potensielt folkehelsebidrag. I tillegg vil norske melkeprodusenter unngå 200-300 millioner kroner i året i tapte inntekter forårsaket av disse sykdommene, sier Anne Cathrine Whist.

Unngå smitte

Tiltakene for å få bukt med sykdommene vil bestå av jevnlige undersøkelser av alle storfebesetninger, både kjøtt- og melkebesetninger, for å avklare smittestatus. I tillegg må det føres god kontroll med kjøp og salg av dyr, slik at friske besetninger bare kjøper friske dyr - og man må styrke det generelle smittevernet i besetningene med gode smittesluser og inn- og utlastningsramper ved kjøp og salg av dyr.

– Fagmiljøene i Norge har tidligere vist at vi er i stand til å oppnå gode resultater når vi jobber systematisk i fellesskap. Prosjektet «Friskere geiter», som nylig ble avsluttet, utryddet pratuberculose, byllesjuke og CAEV hos alle geitebesetninger som leverer melk til Tine. I tillegg ble storfesykdommen bovin virusdiaré (BVD) utryddet i Norge i 2006 etter mange års felles innsats fra næring, forskningsmiljøer og myndighetene, sier Whist.