Jordbruket slår knockout på oljenæringen – har kuttet utslipp med 5 prosent

I Kyoto-avtalen, som ble signert i 1997, ble det satt mål om å kutte klimagassutslippene med 5,2 prosent fra 1990-nivå i perioden 2008-2012. Norge fikk som følge av forhandlingene mulighet til å øke sine utslipp med én prosent fra 1990-nivå.

Likevel: fra 1990 til 2010 økte utslippene med 8 prosent her til lands. Miljødirektoratet peker på at den kraftige økningen av klimagassutslipp i Norge siden 1990 i størst grad skyldes olje- og gassnæringen.

Norske bønder i front

I jordbruket går det altså i stikk motsatt retning. Utslippene er redusert med 5 prosent. Det skyldes blant annet bruk av ny teknologi, samt den norske måten å produsere på. I Norge har vi såkalte «kombikuer», det vil si at vi bruker vi kuene til både melk- og kjøttproduksjon.

– Kombikua er en god norsk tradisjon. Dette er med på å sørge for at Norge har et av de mest klimavennlige jordbrukene i verden, forteller Harald Volden. Han er leder for TINE Rådgiving, og fag- og systemsjef i TINE.

En del av klimaløsningen

I februar 2016 presenterte arbeidsgruppen for landbruk og klima på oppdrag for regjeringen sin rapport. De konkluderte blant annet med at landbruket må være en del av klimaløsningen med en stadig større verdensbefolkning å brødfø. 

– Den solide reduksjonen i klimagassutslipp fra norsk jordbruk viser at landbruket er en del av klimaløsningen. I TINE jobber vi tett med eierne våre, altså bøndene, for å minimere klimaavtrykket av norsk matproduksjon. Det gjør vi gjennom å investere mye ressurser i innovasjon i blant annet dyrehelse, forproduksjon, teknologi og digitalisering, forklarer Volden.

Halvorsen: Ikke hvil på laurbærene

CICERO senter for klimaforskning deltok med en rekke forskere under klimatoppmøtet i Marokko. Direktør Kristin Halvorsen bekrefter at jordbruket i likhet med en del andre sektorer i Norge har hatt en reduksjon i klimagassutslippene.

– Jeg tror det korte svaret på hvorfor utslippene går ned i landbruket er at melkeindustrien har blitt mer effektiv. De har blitt bedre på målrettet bruk av kunstgjødsel, mer og bedre kraftfor og økt produksjon av melk fra kuene, forteller Halvorsen.

Med en stadig større verdensbefolkning å brødfø må landbruket være en del av klimaløsningen

Tross utslippsreduksjonen advarer CICERO-direktøren jordbruksnæringen mot å hvile på laurbærene.

– Målet for jordbruket i et lavutslippssamfunn er å produsere mat på den mest effektive og bærekraftige måten som gir lavest mulig utslipp av klimagasser. Scenarier der andre sektorer minsker utslippene mens landbrukets utslipp holdes likt er ikke holdbare. Norge har som målsetning å øke produksjonen i takt med befolkningsveksten. Dette betyr mer matproduksjon, og det er viktig at denne økningen er en del av det grønne skiftet, sier Halvorsen.

En innovativ sektor

Halvorsen viser til at det fortsatt er en jobb å gjøre, og at det er viktig at jordbruket forsetter å jobbe for ytterligere utslippsreduksjoner. Hun har imidlertid tro på innovasjonsevnene til næringen.

– Jordbrukssektoren er en innovativ sektor. De store utfordringene samfunnet står overfor er ikke bare en trussel, men også en mulighet for enda mer nytenkning og innovasjon, sier Halvorsen.