TINE og forskning på dyrehelse og dyrevelferd

TINE jobber med forskning og rådgiving som fremmer dyras helse og velferd, og Tine stiller høye krav til bøndene som leverer melk til oss. Det jobber 200 husdyrrådgivere i TINE. Sammen med TINE Rådgivings Forskning og fagstøtte spesialister i melkeproduksjon, bistår de melkeprodusenter med å sikre best mulig kvalitet på melken.

For å være en god samarbeidspartner for bonden må TINEs rådgivere ha oppdatert kunnskap innen ulike fagområder som fôring, økonomi, melkekvalitet, helse, dyrevelferd, teknikk og moderne melkeutstyr. Også bedriftsledelse er et tema som bonde og rådgiveren har fokus på.

  • Våre husdyrrådgivere besøker gårdene minimum en gang hvert år.
  • Rådgiverne veileder om melkekvalitet, fôring og dyrehelse.
  • Melkeprodusenten får betalt etter kvaliteten på melken de leverer.
  • Dersom kvaliteten ikke tilfredsstiller gjeldende krav, vil TINE stoppe henting av melk på gården.

Riktig fôring er viktig: Kostnadene til fôr utgjør mer enn 70 % av de variable kostnadene i melkeproduksjonen for en bonde. TINE er derfor spesielt opptatt av å gi god og effektiv fôringsrådgiving som kan bidra til økt effektivitet. Riktig fôring gir godt dyrehold med friske og fornøyde kuer.

Hver ku sitt helsekort: Effektiv rådgiving foregår både ved besøk på hver enkelt gård og gjennom rådgiving på nett. Nesten alle TINEs melkeprodusenter er medlemmer av ku-kontrollen, der data om dyrenes helse, melkemengder og fôring registreres. Dette hjelper også bonden med optimal drift av gården. Norske veterinærer har døgnberedskap som skal sikre dyrene rett behandling når de blir syke.

God dyrevelferd er viktig: Hovedansvaret for dyrestell og å oppfylle de offentlige kravene om hold av dyr, ligger hos den enkelte bonde. TINE har en veiledende og kontrollerende rolle, og vi har egne beredskapsplaner for eventuelle dyrevernsaker.

Dyrevelferd engasjerer

Både nasjonalt og internasjonalt settes det et stadig sterkere fokus på dyrevelferd. Forskning på dyrevelferd er en tverrfaglig disiplin hvor naturvitenskapelige fag som biologi, etologi og veterinærmedisin bidrar med fagkunnskap om hvordan dyr påvirkes av omgivelsene og opplever sin situasjon. Fagområder som etikk, psykologi, samfunnsfag, økonomi og jus beskriver og regulerer forholdet mellom menneske og dyr i samfunnet.

Velferdsbegrepet kan forstås på flere måter, men god helse er uansett et viktig fundament for god velferd. Velferdsstatus er knyttet til det individuelle dyret, men det er et stort behov for å utvikle systemer for å vurdere velferd også på gruppenivå. Videreutvikling av en teoretisk basis for dyrevelferd er en viktig plattform for all framtidig dyrevelferdsforskning, blant annet for å definere hvilke mål en skal ha for arbeidet med dyrevelferd og hvilke indikatorer som bør brukes for å måle dyrevelferd.

Forskning innen grunnleggende problemområder knyttet til dyrs kognitive evner, emosjoner og stressmestring danner et vesentlig grunnlag for å forstå hvordan dyrs velferd kan påvirkes, og utgjør en nødvendig bakgrunn for utvikling av velferdsindikatorer. Dyrs evne til smerteopplevelse og emosjoner er også viktige forskningsområder.

Det er økt forståelse for at dyrs positive emosjonelle opplevelser og tilstander har betydning for velferdsnivået. Det er derfor viktig både å identifisere indikatorer på god velferd og ikke minst identifisere hvilke miljøfaktorer som gjør at dyr uttrykker tilfredshet og velvære. Utvikling av indikatorer for positive og negative emosjoner samt registreringssystemer for smerte og utvikling av smertebehandlende tiltak er viktige områder innen dyrevelferd hos alle arter. Likeledes vil kunnskap om hvordan ulike grader av helseavvik påvirker velferd negativt være sentrale områder for forskning.

Foto: Torstein Kiserud

En generell trend innen hold av melkekyr er overgang til løsdrift, økte krav til miljøberikelser, økt fokus på kostnadseffektive bygningsløsninger og utedrift, generelt større sosiale grupper, høy dyretetthet og økt besetningsstørrelse. Problemstillinger innen framtidas driftssystemer er mange og relevante for de fleste arter. Kunnskap om gruppestruktur, sosiale interaksjoner, dyretetthet i forhold til attraktive fysiske og sosiale ressurser, og konsekvenser for utforming av miljø i ulike livsstadier er viktige områder for å sikre velferd i framtidas fjøs. Likeledes er optimal utforming av det fysiske miljøet viktige fundamenter for å sikre god hygiene og dyrehelse slik at overgang til nye driftsformer resulterer i en reell forbedring av dyrevelferd.

Et godt dyr-menneskeforhold er vesentlig for dyrs velferd. Dyreeiers driftsrutiner, ferdigheter, håndtering og stell av dyr i deres ulike livsfaser vil påvirke dyrevelferden. Underliggende psykologiske faktorer som dyreeiers motivasjon og holdninger kan også være bestemmende for dyrevelferden og hvordan f.eks. dyrevelferdstiltak implementeres. Vanskjøtsel og mishandling av dyr og andre brudd på regelverk som påvirker dyrevelferden er også viktige forsknings-temaer innen dyrevelferd. Forbrukerne er i økende grad opptatt av at dyr skal ha gode liv. Det er behov for kunnskap om hvordan en kan implementere et positivt samspill mellom dyr og menneske for å bedre dyrevelferden under kommersielle forhold.

TINEs forskningsprosjekter

I lys av dyrevelferdsbegrepets tverrfaglige natur og de ulike synene på dyrevelferd er det ikke overraskende at dyrevelferdsforskningen omfatter en stor variasjon og bredde av temaer, som på ulike måter bidrar til økt kunnskap om dyrs ve og vel. Dyrevelferdsforskningen handler om å fremskaffe fakta om dyrs livskvalitet, belyser hvilke faktorer som er viktige for å gi dyr gode livsbetingelser, og hvordan dyrs opplevelser og følelser kan måles på en objektiv måte.

Viktige velferdsutfordringer for melkekyr er knyttet til produksjonssykdommer som mastitt og klauvhelse. I tillegg er kalvehelse og kalvevelferd et fagområdet som det er viktig at TINE har kunnskap om. TINE har utdannet 3 doktorgradsstudenter innen fagområdene klauvhelse, jurhelse og kalvehelse for å møte morgendagens utfordringer. I tillegg har Tine bidratt med fagkompetanse, rådgivere og datagrunnlag til alle stipendiater som har tatt doktorgraden sin innen storfe de siste 20 årene.

Teknologien har gjort sitt inntog i norske fjøs og skaper mulighet for «precision farming» med overvåking av helse- og velferd på helt nye måter. Mens kjøttfekalven holdes sammen med mora og dier i mange måneder, er det i melkeproduksjonen vanlig å skille kalv og ku like etter fødsel. Tilstrekkelig opptak av råmelk av god kvalitet raskt etter fødsel er essensielt for kalvens motstandskraft mot infeksjoner og dermed helse og velferd. Prosjektet QualityCalf, hvor TINE er den største næringsaktøren, undersøkte råmelkens kvalitet og fant stor variasjon, der bare 28% hadde god kvalitet. Betydningen av ulike tildelingsmetoder for råmelk på kalvens immunstatus ble også undersøkt. Røkteren er viktig i alt husdyrhold, og det ble påvist at kos og vennlig behandling førte til at kalvene viste færre negative og flere positive atferdsuttrykk.

Morgendagens forskningsprosjekter innen dyrevelferd

Ku/kalv

Forbrukerne stiller høye krav til dyrevelferd og deriblant samvær mellom ku og kalv. SmartCare er en løsning for mjølkeprodusentersom ønsker et praktisk system som tillater ku og kalv å gå sammen de første ukene etter fødsel.

SmartCare-bingen testes på Senter for Husdyrforsøk i Ås. Resultatene danner grunnlag for videre forskning på temaet.

Internasjonal forskning på ku/kalv

På gårder med melkeproduksjon blir de aller fleste kalver skilt fra kua rett etter kalving, og det er kontinuerlig faglige diskusjoner rundt denne praksisen. Fordeler med at ku og kalv får være sammen er først og fremst at de får utøve mer naturlig atferd. Rett etter kalvinger det naturlig for kua å etablere et tett og sterkt bånd til kalven gjennom sleiking, snusing og rauting. Kalven dier hyppig de første dagene, og det er kua som tar initiativ til samvær. Etterhvert blir kalven mer selvstendig, og søker seg mer til andre kalver. Diende kalver vokser meget godt, og har god helse. Det er også vist at kalver som oppstallesmed kua har bedre kognitiv utvikling sammenlignet med kalver i tradisjonell oppstalling. Kuas totale melkeytelse (summe av melk som kalven dier og melk som hentes ut ved melking) vil som oftest være uforandret og kuene har sjeldnere jurbetennelse.

Enkeltgårdbrukere har allerede startet å eksperimentere med egne løsninger. Det finnes flere eksempler på tilfeller hvor kalven slippes sammen med mor både i bås- og løsdriftsfjøs. Ettersom dagens fjøs ikke er konstruert for å ha ku og kalv sammen kandet oppstå en del utfordringer. Dette inkluderer blant annet praktiske problemer under melking (skjeve jur, tilbakeholdt melk), hygiene/smittehensyn, uegnet klima og underlag for kalv, kalver som er mindre tilvendt mennesker, kyr som forsvarer kalven og sikring av råmelkopptak. I tillegg er det vist at ku og kalv reagerer sterkere på å bli skilt fra hverandre med økendetid de får være sammen.

SmartCare er en bingeløsning der én eller flere kalver oppstalles nær kuene. Bingen kan være et kostnadseffektivt alternativfor bonden da den tilpasses fjøsets løsninger og tar i bruk utstyr som mange kufjøs allerede har.

Bingen består av:

  • en smartgate (kuas inngang)
  • en enveisport (kuas utgang)

Tanken bak SmartCare-bingen er å tilfredsstille naturlige behov ved å la kalven ha mest kontakt med kua i ung alder før den gradvis trappes ned når drøvtygge-funksjonen er vel SmartCare er ett samarbeidsprosjekt mellom TINE, Veterinærinstituttet, Felleskjøpet Agri, NORSØK, Senter for Husdyrforsøk og DeLaval.

Les mer her: SmartCare - for kua, kalven, deg og meg

Dyrevelferd- Omsorg er viktig for dyrenes velferd

Dyrevelferdsindikator

I 2016 kom OIE (verdens dyrehelseorganisasjon) med et eget kapitel om ‘Animal welfare and dairy cattle production systems’. I desember 2016 vedtok ISO en ny standard for hvordan matindustrien skulle jobbe med dyrevelferd (ISO/TS 34700:2016). ISO standarden bygger i hovedsak på OIE sin standard. Denne skisserer bruk av ulike variabler som helse, dødelighet, fruktbarhet, produksjon samt dyreindikatorer som hud- og hårlag, sårskader, fluktinstinkt etc. Disse standardene er i større grad basert på dyrets reaksjon på miljøet (out-put variable) enn ressurs variable (input-variable) som fjøstype, båslengde båsbredde etc. Fordi ingen enkeltvariabel alene kan beskrive et komplekst begrep som dyrevelferd, er det aktuelt å utvikle dyrevelferdsindikatorer som tar opp i seg flere aspekter.

En slik indikator vil være et viktig og nyttig verktøy for å kunne gjennomføre og legge opp et opplegg slik ISO TS 34700 legger opp til. Den vil kunne peke ut besetninger som kommer dårligere ut enn andre, samt peke på gode og dårlige områder i drifta til den enkelte bonde. Dette vil være et godt standardisert verktøy for næringen til å jobbe kontinuerlig med dyrevelferden hos melkekyr i Norge. WelCow: Improving animal welfare in dairy herds by optimising welfare assessment methods for continuous use by farmers» ble innvilget og vil starte opp i 2020. Prosjektet vurderes å ha stor strategisk betydning for TINE og en bærekraftig norsk melkeproduksjon.

dyrevelferd - dette spiser kua
Far og datter som mater en ku.

Med dette verktøyet vil en kunne få en objektiv dyrevelferdsindikator som kan aksepteres i et bredt miljø og som derfor også kan benyttes i mange sammenhenger i nasjonal så vel som internasjonal handel med norske matvarer. En vil derfor også unngå at det utvikles mange forskjellig subjektive verktøy som vil kunne skape forvirring innenfor varehandelen. En vil kunne dokumentere dyrevelferden på hver gård og i landet med et mest mulig presist og objektivt verktøy, og kunne følge utviklingen over tid både på besetningsnivå og nasjonalt. Ved å benytte en vitenskapelig basert indikator, som på sikt valideres opp mot internasjonalt anerkjente standarder for måling av dyrevelferd, vil indikatorens troverdighet styrkes samt at sammenligning av velferd over landegrenser muliggjøres.

Les mer om dyrevelferd og dyrevelferdssindikatoren her: