Hvordan er livet til ei melkeku?

Det spørsmålet stilte vi veterinær og leder forskning og fagstøtte i TINE Rådgivning og medlem, Anne Cathrine Whist.

- Først vil jeg peke på noen karakteristiske trekk ved norsk melkeproduksjon. Det er stor variasjon mellom det vi i Norge betrakter som store og små gårder og det som i en internasjonal målestokk er store og små gårder. Vi har roboter, vanlige melkemaskiner – og noen som fremdeles håndmelker kuene sine, sier hun men legger til at disse stort sett lager smør eller rømme av denne melken 

Håndmelker? 

- Ja, faktisk. Og så har vi 400 gårder med færre enn 10 melkekyr, og samtidig ingen gårder med over 120 melkekyr. Den største besetningen i Norge i dag vil fortsatt regnes som en liten besetning i en internasjonal målestokk, og våre minste gårder er svært små (under 5 melkekyr). I internasjonal målestokk betyr det at vi egentlig ikke har store melkegårder her i landet. 

Og hvordan er hverdagen til melkekua? 

- Der vi snakker om båsfjøs, står dyrene i sine båser 8-10 måneder i året, skjønt en god del gårder kan tilby dyrene en luftegård der de får tilbringe litt tid i løpet av dagen - også om vinteren. Men så er det også sånn at 60 prosent av melkekuene i Norge er i såkalt løsdrift - altså at de kan bevege seg fritt i fjøset. I 2034 vil alle melkekuer i Norge gå i løsdrift. Men det er viktig å merke seg at alle driftsfordeler kommer med fordeler og ulemper, sier Whist. 

Hun peker på at mens dyr i båsdrift ikke har tilgang til å bevege seg fritt, så er de i større grad skjermet for de mest brutale konsekvensene av det hierarkiet som finne i enhver kuflokk.  

- Alle kuflokker har ei sjefsku, og enkeltindivider som kommer på kant med denne, kan oppleve regelrett mobbing og utstøting av flokken. Det kan gå hardt for seg. Kua kan bli hindret tilgang til vannkaret deler av dagen, det kan bli knuffing, de kan bli jaget opp av liggebåsene og få redusert tilgang til melkeroboten. Ellers er det greit å vite at kua – enten vi snakker om bås- eller løsdrift, ligger på et mykt underlag i fjøset i rundt 14 timer i døgnet for å tygge drøv. Det gjør hun også ute i det fri, fordi det er energikrevende å omdanne gras til melk, forteller Whist.  

Hva med ku og kalv? Mange lurer på dette med ku og kalv, hva som er vanlig praksis etter at kalven er født? 

- I Norge er det vanlig praksis å separere ku og kalv etter at kua har fått slikket kalven ren. Dette henger blant annet sammen med at båsfjøs har vært den vanlige driftsformen i Norge - hvor det ikke er bygget binger til å ha ku og kalv sammen. Det var derfor praktisk å sette kalvene i egne bokser etter at de var slikket ren. Denne praksisen er også vanlig ved løsdrift, opplyser Whist. 

Grunnen til dette henger både sammen med produksjonshensyn - altså at kua skal melkes, og at kalven er i mest mulig ro de første 10-14 dagene etter at den er født. Det har også vært viktig for å sikre at kalven får råmelk. Denne inneholder viktige antistoffer som beskytter kalven mot sykdom og styrker helsen.  

- Men vi har også skilt ku og kalv av hensyn til bondens sikkerhet under melking. Ei ku som har utviklet et sterkt morsbånd til kalven, kan opptre aggressivt overfor bonden. Forebygging av smitte mellom ku og kalv er også en av fordelene ved dagens praksis, samt at en har bedre kontroll over råmelk- og fôropptaket, sier Whist.  

En annen utfordring og viktig årsak til at mange skiller ku og kalv raskt er at dyra gjerne viser en sterkere stressrespons etter separasjon, sammenlignet med om man separerer dem raskt etter fødsel. Mange er urolige, rauter og har dårlig matlyst de første dagene etter adskillelsen.  

- Det er også fordeler med å ha ku og kalv sammen lenger. Forskning har vist at kalver som får være sammen med kyr og die ikke viser unormal sugeatferd. Slik sugeatferd er derimot vanlig hos kalver som ikke får die. Når ku og kalv er sammen lenger har det blant annet vist seg at kyrne har bedre jurhelse - og mindre risiko for å få mastitt. Kalver som dier har også mindre forekomst av diare. Mer tid sammen for ku og kalv kan også gi bedre tilvekst, de blir mer robuste - og tidligere kjønnsmodne enn kalver som blir separert raskt fra kyrne.  

Hvor mye kontakt ville en kalv ha med mora ute i naturen? 

- Kontakten skjer stort sett når kalven trenger melk. Da blir den slikket og kost med og kalven prøver også å leke med mor. Men etter hvert som kalvene vokser opp bruker de mer tid til lek med hverandre, og derfor tilbringer de etter hvert mye tid sammen i egne binger.  

Folk lurer sikkert også på hva det er som egentlig som bidrar til en god dag for kua? 

- Her er det snakk om å dekke dyrenes behov, både når det gjelder fôr og vann og et mykt sted for kua å ligge, men også ta hensyn til hva en ku eller en kalv liker å gjøre. Det kan handle om leker eller kløbørster.  

Dyrevelferd- Ku som blir vasket med børste
Ku som blir vasket med børste.

Gjennomsnittlig levetid for ei ku

Hvor lenge får kua leve da?  

- Den gjennomsnittlige levealderen på en ku er 5,7 år. Noen kuer kan bli mellom 10 og 15 år gamle. NRF-kua blir kjønnsmoden og viser første brunst når den er om lag 10,5 måneder gammel. De fleste kyr i Norge blir drektige ved inseminering. Ei NRF-ku får i gjennomsnitt 2-3 kalver før den utrangeres (slaktes). Årsaken til at kyrne slaktes relativt tidlig, er at mange melkeprodusenter har gode ungdyr som de ønsker å sette inn i produksjonen - og at kjøttprisene har vært relativt gode. I noen land får kua leve litt lenger, men da sender man gjerne flere kalver til slakt.

I Norge får kua leve litt kortere, men til gjengjeld får flere dyr vokse opp. Avgjørelsen omkring hvor lenge kua får leve vurderer melkebonden i hvert enkelt tilfelle. Mange faktorer påvirker denne avgjørelsen for eksempel er kua frisk, har hun gode bein, blir hun drektig, eter hun godt, passer hun god inn i driftsopplegget. I og med at besetningene våre er så små så vil hver enkelt ku bli vurdert hvor lenge hun kan bidra inn i produksjonen på gården, sier Whist.  

Et annet viktig dyrevelferdspoeng hun trekker fram er den korte reiseveien for dyra når de sendes til slakteriet. I Norge tar dette stort sett ikke mer enn en par-tre timer – og svært få transporter er på over 8 timer. I utlandet er situasjonen helt annerledes med lange og krevende transporter for dyrene. Også slaktemetodikken med boltepistol før avblødning er effektiv - og utsetter ikke dyret for unødvendig lidelse. Og dyrene tilbringer svært lite tid på slakteriet. Det er viktig for dyrevelferden, slår Whist fast.  

Andre ting veterinæren trekker fram er at avhorning av kalv blir stadig mindre utbredt, fordi man avler fram dyr uten horn. Og når avhorning skjer, gjøres det med bruk av bedøvelse og smertestillende. Halekupering skjer heller ikke i Norge.