Dyrehelse i verdensklasse

God dyrehelse er en viktig forutsetning for norsk husdyrproduksjon. Norske melkekyr og geiter har en dokumentert god dyrehelse som er helt i verdenstoppen. Naturgitte forhold bidrar også til dette, ifølge veterinær i TINE, Anne Cathrine Whist.

Det kalde klimaet her opp, gjør at en del virus, bakterier og parasitter og deres vektorer (mygg, knott etc) ikke trives spesielt godt i Norge, sier Anne Cathrine Whist.  

At en samlet storfe- og geitenæring står bak KOORIMP (husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import), for å hindre innførsel av smittestoffer som kan gi sykdom hos dyr og mennesker, i bidrar også positivt til helseregnskapet til den norske melkekua og geita, legger hun til.  

- Så har vi et svært godt samarbeid med mellom næring og myndigheter, som har medført at vi bortimot har utryddet mange sykdommer, slik som smittsom abort (Brucellose), Bovin Virusdiaré (BVD), Salmonella, Kugalskap og paratuberkolose, sier Whist – og legger til:  

God helse er også et avgjørende bidrag i arbeidet med å både sikre god dyrevelferd – og produksjon. Friske dyr har det bedre og gir mer effektiv og bærekraftig produksjon.

- Friske dyr utnytter fôret bedre, vokser bedre og melker mer. De får lettere kalv, har lavere dødelighet - og når de slaktes, er det sjelden kjøttet blir kassert på grunn av sykdom. Våre dyr bruker i liten grad energi på å bli friske etter sykdom – men kan bruke ressursene sine til å produsere melk av høy kvalitet, sier Whist.  

Hun trekker fram prosjektet "Friskere geiter" og BVD som gode eksempler på hvordan næring, fagmiljøer og myndigheter kan styrke dyrehelsen. I “Friskere geiter” ble det satt et mål om å rydde bort de smittsomme sjukdommene; CAE, Paratuberkulose og byllesjuke. Målet var rett og slett at minst halvparten av landets geitebuskaper skal være fri for disse sykdommene innen 2010. Prosjektet var svært vellykket, og i dag er helsesituasjonen blant norske geiter i verdensklasse. 

Geit
Geiter

Tine har som mål å fortsette dette gode samarbeidet med andre næringsaktører og myndigheter. Tine vil også opprettholde sitt sterke forsknings- og fagmiljø, bestående av forskere og rådgivere med doktorgrad innenfor ulike områder av melkeproduksjonen som dyrehelse, dyrevelferd, fôring, økonomi, som initierer, drifter og eier ulike forskningsprosjekter innen storfe- og geitehold  

Lavest antibiotikabruk 

90 prosent av antibiotikaen brukt i Norge, går til mennesker - og mindre enn 10 prosent på dyr. Ser man på bruken internasjonalt (gjennomsnittlig), går over 70 prosent av antibiotikaen til dyr. At forbruket i Norge er lavt, er ikke fordi vi lar være å behandle når det er nødvendig, men fordi kontinuerlig forebygging, overvåking og kontroll av smittsomme dyresykdommer bidrar til at våre dyr er friske. 

- Økende forekomst av antibiotikaresistens hos bakterier er en alvorlig global trussel for folke- og dyrehelse. I Norge er situasjonen gunstig sammenlignet med andre land på grunn av restriktiv antibiotikabruk til dyr - og kontrollert bruk av antibiotika hos mennesker. Økt antibiotikabruk internasjonalt, reisevirksomhet, import av mat - og spredning av resistente bakterier i matproduksjonen, kan imidlertid endre dette bildet. Per i dag er Norge det landet i Europa som bruker minst antibiotika i animalsk matproduksjon, sier Whist.  

Men, det handler ikke bare om dyrehelse. 

- Dette er også et viktig folkehelsebidrag, fordi det reduserer omfanget av antibiotikaresistente bakterier som utgjør en av de største helseutfordringene verden står overfor, svarer Whist. 

I melkeproduksjonen hos ku og geit brukes antibiotika særlig i forbindelse med mastitt (jurbetennelse), og både avl og gode forebyggende tiltak har gitt en sterk reduksjon i antall tilfeller.  

- Alvorlige tilfeller som koldbrannsmastitt har vi faktisk avlet helt bort, sier Whist. 

Når antibiotika først benyttes, er dette etter at type bakterie er identifisert, slik at man kan bruke spesifikk antibiotika i motsetning til bredspektret. Antibiotika blir heller ikke brukt forebyggende i Norge (utblandet i fôret), slik man har sett i enkelte andre land.  

TINE har siden 1951 hatt sitt eget laboratorium for diagnostikk av dyresykdommer og antibiotikaresistens, noe laboratoriet fortsatt skal drive med (Mastittlaboratoriet er akkreditert etter ISO-standarden EN_ISO 17025).  

- TINE er kanskje det eneste ­meieriselskapet i verden som eier og driver sitt eget akkrediterte diagnoselaboratorium. Arbeidet med jurhelse, overvåking av antibiotikaresistens - og infeksjonskontroll, legger fundamentet for en god råvare som sikrer produksjons­effektivitet og produktkvalitet gjennom hele verdikjeden.

dyrevelferd- omsorg er viktig for dyrenes velferd2
TINE Rådgiver som gir omsorg til en ku.

Kukontrollen 

Hver eneste ku på TINE-gårdene har sin egen, digitale journal. Systemet ku-kontrollen (tilsvarende geitekontrollen) er utviklet av TINE, og skal gi bedre dyrehelse og tryggere mat. Det digitale journalsystemet skal sørge for bedre sykdomsforebygging blant norske kuer. Den store databasen kan sammenlignes med en komplett, digital helsejournal. Her finner vi dataene fra samtlige kuer på samtlige TINE-gårder i landet. Det vil si at 98,3 prosent av alle melkekyr her til lands er registrert i dette systemet. TINEs mål er å jobbe målrettet med videre innsamling av data samt å videreutvikle bruken av data til å dokumentere melkeproduksjonen i detalj. 

- Her finner vi hele livshistorien til hver enkelt ku. Fra fødsel, vekst, hva kua spiser, når hun blir drektig, hvor mange kalver hun får, hvor mye hun produserer, ja, hele sykehistorien. Og til slutt hvorfor hun sendes til slakteriet, forteller Whist.  

Ku- og geitekontrollen brukes til både produksjonsstyring og produksjonskontroll. Systemet brukes også til kartlegging, forebygging - og dyrevelferd på hver enkelt gård.   

-Det forebyggende elementet ligger i dataene som forteller oss når et dyr ikke produserer normalt. Det kan tyde på at kua er syk. Vi bruker også systemet som beslutningsgrunnlag for veterinærmedisinske vurderinger, sier Whist.  

Hun peker på at dette er et av verktøyene som gjør at vi har en så frisk dyr i Norge, og legger til en liten detalj: 

-Vi er vel blant de få som faktisk også har data på klauvhelse, opplyser Whist.  

Klauvsjukdommer er årsak til 80-95 prosent alle problemer med halthet hos kyr. Disse lidelsene vil påvirke melkeproduksjonen, fruktbarhet og velferd.  

- De nevnte faktorene er bærebjelkene i melkeproduksjonen. De aller fleste som produserer melk har en strategi på fôring for å påvirke ytelsen hos kua. Det er faktisk like viktig å ha en plan for klauvstell, viser forskning. Konsekvensene av å slurve med klauvstellet er mange. Halte dyr ligger mer, de har lav rang - og får dermed redusert tid ved fôrbrettet. De forbruker mer energi på å bevege seg og har økt energiforbruk på grunn av smerter. I tillegg kommer melkesvinn som følge av bruk av smertestillende og antibiotikabehandling. 

Dataene i både Ku- og Geitkontrollen er grunnmuren til det landsomfattende avlsarbeidet på storfe og geit - og gir nødvendige opplysninger til forebyggende helsearbeid, generell rådgivning, informasjon, forskning, statistikk og prognoser. 

Les mer om dyrehelse her: