Det å eie dyr er ikke en menneskerett

Det er TINEs fremste prioritet å sørge for at dyra som produserer melken vår har det bra. Det å ha melkekyr, er ingen menneskerett. Det krever at du har et bevisst forhold til dyrevelferd, sier veterinær og fagsjef i TINE, Anne Cathrine Whist.

- Grunnlaget for god dyrevelferd finner du i relasjonen mellom bonde og dyr. Det handler om holdninger, og det handler om kunnskap; det å kunne se hvordan dyra har det - og å handle raskt hvis du ser at de ikke har det bra. Det er ingen som blir bonde i dag for å plage dyr. Det at TINE er et samvirke, med et styre som består av melkeprodusenter, gjør at TINE får et tydelig eierskap til arbeidet med dyrevelferd, mener Whist.  

I forlengelsen av dette, peker hun på at noe av det viktigste TINE gjør, er å dokumentere dyrevelferdsjobbingen og dyrevelferden hos dyrene ute i fjøset. Dette gjør Tine ved å drive informasjon og holdningsskapende arbeid igjennom produsentlagsmøter. For dyrevelferd kan alltid forbedres, sier Whist.  

Derfor etablerer TINE gode arenaer, hvor melkeprodusentene kan møte andre melkebønder og rådgivere for å utveksle erfaringer og diskutere dyrevelferd.  

Men vi driver ikke bare med holdningsarbeid og erfaringsutveksling? 

- Nei, TINE har et stort rådgiverkorps som er i tett kontakt med melkebøndene igjennom året. Rådgiverne våre kurses blant annet i det som handler om å tolke ku-signaler - og bonde-menneske-signaler. Dette er gode verktøy når man er i fjøset og skal skaffe seg et overblikk over situasjonen – og vurdere om man i fellesskap med bonden skal iverksette forbedringstiltak. Disse tingene er en naturlig del av den obligatoriske fjøsrunden som gjennomføres hvert år. Her går bonde og rådgiver sammen gjennom fjøset. Identifiseres det forbedringsområder, så blir dette fulgt opp, sier Whist.  

Skulle det være avvik som ikke blir utbedret, kan TINE i ytterste konsekvens stoppe å hente melk, og ved regelbrudd og alvorlige tilfeller av vanskjøtsel, har TINEs rådgivere en plikt til å varsle Mattilsynet som da vil ta affære umiddelbart.  

Kuer i fjøs

Dyrevelferdsindikatoren 

TINE har utviklet en dyrevelferdsindikator. Dyrevelferdsindikatoren bruker data som allerede finnes i Kukontrollen, og som svarer på variabler i Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) sin standard for vurdering av dyrevelferd: «Animal Welfare and Dairy Cattle Production Systems». 

Dyrevelferdsindikatoren bruker 42 variabler knyttet til dyrevelferd, og som allerede i dag finnes i Ku­­kontrollen. Resultater på besetningsnivå sammenlignes jevnlig over et 12 måneders intervall med et landsgjennomsnitt fra 2015.  

Variablene grupperes i relevante tema som avdrått, livslengde, stoffskifte, jurhelse, fruktbarhet, ungdyr, avhorning, døde kyr, ­kalver og klauv. På den måten er det lett å se om det er framgang eller tilbakegang i forhold til 2015 for de enkelte ­elementer, for områder og besetninger. 

- Indikatoren innebærer at den rådgiveren som gjennomfører fjøsrunden allerede har et slags “estimat” på hvordan situasjonen i fjøset er når de går gjennom fjøset sammen med bonden. Har rådgiveren en indikator på at alt ikke er som det skal være, ser vedkommende etter hvor årsaken kan være under fjøsrunden. Slik vil både tallene vi har tilgang på - og observasjoner, i sum være en del av forbedringsarbeidet som vi iverksetter hos bonden, forklarer Whist.  

Les mer om dyrevelferdsindikatoren her: Dyrevelferdsindikator for melkeproduskjonen

Hun legger til at fjøsrunden bidrar til å avdekke om de tallene man finne i indikatoren (basert på det bonden innrapporterer) er riktige. Er det mangelfull rapportering eller feilrapportering, vil fjøsrunden kunne avdekke dette.

Hør også på TINE SA poddcast: Dyrevelferdsindikator - et nyttig verktøy?