Race Report Christian: Ironman Maastricht

Det gikk dessverre ikke akkurat som jeg hadde håpet i Maastricht

Som alltid før start har jeg ikke lyst å starte fordi jeg er så nervøs. Men dette går fort over når skuddet går. Sondre og jeg stilte oss opp i gruppa 50-60 min på svømming. Dette synes jeg funket veldig bra. Brukte 1:01 totalt. Har alltid lyst å komme under 1 time, men er fortsatt veldig fornøyd. Jeg åpnet ganske bra, og ved vending hadde jeg brukt ca. 28min. Rundt 2500 meter ble imidlertid armene tunge og det gikk noe saktere siste del. 

T1 gikk greit med tanke på hvor lang den var. Hadde ikke noen problemer og var raskt ute på sykkelen. Ut fra start er det alltid tungt, men følte jeg holdt bra fart. Rett etter 10 km begynte jeg å gulpe veske og dette fortsatte gjennom hele sykkel etappen. Jeg hadde nok fått i meg litt for mye vann på svømminga. Det vannet var ikke akkurat reint. Så det var 5:10 tunge timer på sykkelen.

Christian og Sondre under Ironman Maastricht

T2 brukte jeg litt lenger tid enn jeg burde. Men jeg hadde så mye kramper i hofta at jeg slet med å få på skoene. Så det var nok en bra skue der jeg kom løpende, hehe. Sondre og jeg hadde snakket mye om løpet. Og jeg hadde en plan om å prøve å holde litt igjen og stabilisere seg på ca. 4:30-4:40 fart. Det gikk veldig bra, men etter 5 km måtte jeg fryktelig på do, så det gikk fort til neste matstasjon. Når det var gjort og jeg skulle opp i fart igjen, så var det ikke de gode beina som var med. Det gikk litt saktere enn jeg ville. Og i noen utforbakker så fikk jeg vondt med å puste. Det er selvfølgelig dumt å ikke få puste når en løper. Så ved vending hørtes jeg ut som en 2 åring på blokkfløyte. Fikk nesten ikke luft inn, det ble bare slått ut. Da jeg så Per Arne og familien, så stoppet jeg. 

Så der endte altså konkurransen for meg. Det sitter veldig langt inne for meg å bryte konkurranser. Så det var en ganske fæl og tung avgjørelse. Men det er ikke noe vits å ødelegge kroppen mer enn nødvendig. Og siden Barcelona bare er 7 uker unna, så føler jeg at valget var riktig.

Jeg fikk summet meg litt og dusjet. Så gikk jeg tilbake å så på at Sondre kom i mål. Det var helt rått. Hårene på armen reiste seg når han var på oppløpet. Han var den uheldige i København ifjor, så det han gjorde nå var rått.

// Christian nordkvelde