Takket være min far som kjørte skiløyper til meg på jordene hjemme på Vinstra kunne jeg gå på ski før jeg kunne gå. Om sommeren var det sykling, friidrett og fotball på programmet, mens det om vinteren var langrenn, skiskyting og snowboard som gjaldt. Det var med langrennsski på beine jeg presterte best, men jeg ble aldri noen stjerne. Etterhvert var det andre ting enn trening som var mer interessant, og karrieren min endte som 16 åring.
Jeg har nå bosatt meg sammen samboer på Lillehammer hvor jeg i det daglige jobber jeg som veiplanlegger.
Med flere år hvor livsstilen primært var fest, moro og pendlerjobb ble dagen vekta viste 96 kg en vekker
Med flere år hvor livsstilen primært var fest, moro og pendlerjobb ble dagen vekta viste 96 kg en vekker. Idrettsinteressen var der, men tanken på trening fjern! Jeg måtte begynne i det små. I 2010 kjøpte jeg meg landeveissykkel, 2011 startet jeg Lillehammer – Oslo, og høsten 2012 bestemte jeg meg for å trene litt mer målrettet mot 2013 – og jeg ble hekta på trening som aldri før! Satsningsområdet ble raskt definert når jeg ble en del av Team Atea Pro Aktiv. Våren ble en sammenhengende suksess. Vi gikk fra den ene seieren til den andre, og kronet det hele med seier i det store målet; Trondheim - Oslo. Senere har jeg kjørt ytterligere 3 sesonger med Team Atea Pro Aktiv (senere Aurora Borealis), som har resultert i to seire i Trondheim-Oslo og en Lillehammer-Oslo triumf. Jeg har også kjørt noe Norges Cup landevei sammen med Lillehammer CK elite, med en 26. plass under NC Gyldne Gutuer som beste plassering.
Med flere år hvor treningen har vært ensporet mot sykling blir det nå en mye mer variert treningshverdag. En treningsuke inneholder vanligvis 2-3 svømmeøkter, 3 løpeøkter og 3-4 sykkeløkter, samt en styrke/bevegelighetsøkt. Avhengig av årstid, treningsfokus og jobb varierer treningsmengden fra 8-18 timer i uken. Når en bor på Lillehammer kan en heller ikke la være å benytte seg av de fantastiske langrennsmulighetene i området. Derfor, på finværsdager kan fort rolige løpe- eller sykkeløkter erstattes med langrennsski på beina.
Følelsen av å krysse målstreken og vite at jeg har tatt ut absolutt alt! Det er denne følelsen jeg ønsker å jage under Ironman
Følelsen av smerte, lykke og mestring! Følelsen av å overgå seg selv! Følelsen av å være totalt utslitt, for så å komme seg igjen. Følelsen av å snakke til seg selv; «det er alltid litt igjen på drivstofftanken». Følelsen av å krysse målstreken og vite at jeg har tatt ut absolutt alt! Det er denne følelsen jeg ønsker å jage under Ironman.
Ironman er en manndomsprøve, og VM på Hawaii er det største innen langdistanse triatlon. Her er det kun 2 av cirka 80 000 årlige utøvere som blir kvalifisert til å delta. Det er en motivasjon i seg selv, men hovedmotivasjonen er å vite at jeg faktisk har mulighet til å stå opp om morgenen og pushe meg selv på hver eneste treningsøkt i jakten etter stadig utvikling! Den dagen i oktober 2018 – når jeg står på startstreken på Hawaii – vet jeg at jeg har gjort alt i min makt for å være så godt forberedt som overhode mulig.
Min største utfordring er at det kan bli litt mye. Jeg er detaljorientert, jeg jager hele tiden etter måter å bli bedre. Til tider kan jeg ha utfordring med å overkomplisere ting; i hungeren etter å bli bedre glemmer jeg rett og slett det enkle!