Jeg gleder meg stort til å komme i gang med konkurransene, først og fremst for å få utløp for all treningen som er tilbakelagt over en lang vinter. Sesongoppkjøringen har vært bra, den har både vært skade- og sykdomsfri, så det skal ikke være noen grunner til grue seg til sesongen.
De siste ukene før konkurranser kjører jeg en del «overgangsøkter» som betyr at man går rett fra en disiplin til en annen, akkurat som i en triatlon. En typisk økt er fra sykkel til løp. Selv om jeg i all hovedsak bruker å løpe en liten tur etter hver sykkeløkt, så trener man her enda mer på selve overgangen – i tillegg til at man gjør det flere ganger etter hverandre.
På lørdag hadde jeg en sånn type økt. Da rigget jeg meg til på en friidrettsbane med alt utstyr som trengs for å kunne løpe og sykle. Formålet med økta var å kjøre høy intensitet på øvelsene, men samtidig finne balansen på hvor hardt jeg kunne kjøre og samtidig klare å fullføre. Økten så slik ut:
- Oppvarming 20 minutter (god oppvarming er viktig, få opp pulsen enten du varmer opp på sykkel eller løping)
- 15 km sykkel – 2km løping – pause 5 minutter. Gjenta 3 ganger.
- 30 minutter nedjogging
Jeg gjorde det slik at syklet en runde på 15 km, parkerte sykkelen ved joggeskoene på løpebanen og skiftet så fort jeg kunne. Deretter løp jeg 5 runder på friidrettsbanen i høy jevn fart, deretter 5 min pause før jeg på nytt startet et nytt drag.
Denne økten kan selvfølgelig kjøres i mange forskjellige varianter, både i lengde og i rekkefølge på øvelsene. Her er det kun fantasien som setter begrensninger.
Fordelen med å trene på denne måten er at man blir mer dreven på å få til gode overganger når det gjelder, det er veldig effektivt og så lærer man kroppen til både å takle overgangene mellom øvelsene. I tillegg lærer man hvor mye man kan presse seg etter å ha gjennomført en øvelse allerede. Det er viktig for en triatlet.
Så nå er det bare å komme seg ut!
/ Sondre
