Jeg er svært spent på om jeg i det hele tatt får fullført 10 kilometer.
Jeg har hatt en svært trøblete senvår med tanke på løpingen. I påsken ble nok belastningen litt for stor og jeg pådro meg plantar fasciitis (betennelse i senen mellom tåballen og hælen). Betennelsen har sittet så hardt i at jeg ikke har fått løpt før nå siste uken, hvor jeg har tålt 2 turer på 15-20 minutter. Altså et svært tynt løpegrunnlag! Jeg er svært spent på om jeg i det hele tatt får fullført 10 kilometer. Forhåpentligvis hjelper spesialsålene jeg har fått, men kjenner jeg smerte bryter jeg med det samme. Erfaringen de siste ukene har vært at om en utfordrer en betennelse er det bare å gjøre vondt verre! Det kommer større og viktigere mål senere i sesongen. Målet for denne konkurranse blir dermed å gjennomføre 10 km uten at jeg kjenner smerte under foten.
Svømmingen og syklingen føler jeg derimot jeg har kontroll på. Gjennomførte søndag min beste svømmeøkt noensinne. Følelsen av å bare flyte fremover i vannet uten at det koster noenting er det svært sjelden jeg har opplevd, men jeg er svært lykkelig over at det kommer nå så tett opptil konkurransesesongen. Bekymringen for svømmingen er at jeg ikke har fått testet våtdrakten i open water denne våren. Det har vært en så kald vår på Lillehammer at temperaturen i vannene vi svømmer i ikke har fristet spesielt.
Hvaler Tri er ikke hovedmålsettingen denne sesongen, så treningen frem mot konkurransen forblir ganske normal. For meg er det viktig å opprettholde treningsmengden i forhold til det som skal skje senere i Ironman Maastricht – som er første hovedmål. Forskjellen blir at langturen på sykkel lørdag bortfaller og erstattes med en kortere tur med et 5-10 minutters terskeldrag, samt 3-4 30 sekunders raptuser.
/ Per Arne
