Det var ingen av oss som greide å kvalifisere seg til Hawaii i Haugesund 01. juli, selv om det var tett på. Utrolig bittert selvfølgelig, men i denne sporten så har man kun seg selv å takke hvis det ikke blir som man hadde tenkt. Det er lett i etterkant å se hvor man kunne hentet ytterligere minutter på sluttida, men der og da så går det så fort som det går.
Hva jeg tenker om jeg ikke skulle klare å kvalifisere meg til Hawaii? Det hadde selvfølgelig vært skuffende når man ser hvor nære jeg var i Haugesund. Men hvis jeg får til en god konkurranse i København hvor jeg føler jeg har fått fullklaff både på svøm, sykkel og løp så har jeg gjort alt jeg har kunne – og skuffelsen blir da ikke så stor om det ikke skulle holde.
For å kvalifisere seg trenger man gjerne litt flaks. Det er slik at Hawaii-billetten blir tilbudt nestemann på lista hvis vedkommende ikke vil ha den, og jeg vet at i klassen min i København i fjor, M35-39, fikk åttendeplass en billett. Så det skal bli utrolig spennende for alle tre.
Jeg håper selvfølgelig at både Christian og Per Arne klarer å kvalifisere seg. Det hadde vært utrolig kult å se de lykkes – selv om jeg ikke skulle klare det. Fordi jeg vet hvor stor prestasjon det hadde vært. De konkurrerer i samme klasse, M30-34, og fra tidligere år har det vært tildelt 2 plasser i denne aldersklassen. Christian og Per Arne er mer enn gode nok til å være topp 3 – det er det ingen tvil om. Så lenge de ikke møter på noe trøbbel underveis så kommer disse to til Hawaii.
Hvis det blir slik at kun èn av oss klarer å kvalifisere seg, så ser jeg på det som at vi har klart prosjektet. Hvis to av oss klarer det, meget bra. Alle tre, helt utrolig bra!
/ Sondre
