Vi tok flyet til Amsterdam og toget videre ned til Maastricht allerede på torsdagen. En by som overrasket oss med en gang vi kom frem; meget fin by med ryddige gater og koselige fortauskaféer omkring elven Maas.
Tiden fra torsdag til konkurransedag på søndag går med på å hvile mest mulig, mens man samtidig får gjort de forberedelsene man er nødt til å gjøre, da spesielt i forhold til utstyr og annet småplukk. Jeg traff godt med oppladningen, og følte jeg var frisk og opplagt når klokka ringte grytidlig søndag.
Utstyret var allerede sjekket inn på lørdag, slik at vi kun trengte å stille opp i våtdrakt ved svømmestart.
Svømmingen: Vi plasserte oss i puljen på de som skulle svømme på rundt 60 minutter, og så fort nasjonalsangen var spilt så slengte vi oss i vannet. Jeg kjente med en gang at jeg hadde god flyt, og slapp å bruke unødvendig mye krefter. Ved vending halvveis hadde jeg brukt en halvtime, og når jeg steg ut av vannet stoppet klokka på 1.04 – fornøyd!
Jeg brukte ikke lang tid på å komme meg ut på syklingen. Været var godt og varmt, så jeg slapp å fryse de første minuttene. Jeg visste at syklingen var veldig teknisk, da Per Arne hadde syklet gjennom løypa dagen før. Mange svinger, nitti-gradere, hundre-og åttigradere, små veier, store veier, bratte bakker, kanaler osv. En vanskelig løype å holde stor gjennomsnittsfart på. Kjørte på watt hele veien, og på andre runden prøvde jeg å roe ned frem til løp. 180 km er langt, og det er utrolig godt å sette fra seg sykkelen og finne joggeskoene – selv om det høres rart ut.
Så fort joggeskoene var på kjente jeg at jeg hadde gode bein. Jeg prøvde å holde en naturlig fart, rundt 4.30 min pr. kilometer. De første to milene gikk unna uten nevneverdig anstrengelser, men jeg visste at den siste halvmaratonen ville bli tøff, både psykisk og fysisk. Jeg jobbet med meg selv hele veien og klarte å holde tempoet sånn noenlunde. Jeg passerte folk, men ble ikke passert – et godt tegn! Jeg klokket inn maratonen på 3t 23 minutter, og kunne strekke armene i været på 9t og 58 minutter – yeah!!
Langt unna Kona Hawaii – men fornøyd med egen innsats.
On to the next one – Ironman Italy
//Sondre Bolstad
