Tiden mellom Haugesund og København har jeg fått brukt godt til å trene bra, så jeg følte meg vel så godt forberedt denne gangen som før Haugesund. Første uken etter Haugesund gikk med til å lege skrubbsår etter krasjen på sykkeldelen der – sår som har medført litt amputert svømmetrening i sommer. Trening på sykkelen og løp kunne jeg derimot starte med, og jeg fikk kjørt en god bolk med mye mengde, før jeg skrudde litt ned på mengden og opp på intensiteten for å prøve å få frem en ny formtopp. Siste uken inn mot konkurransen har fokuset har vært å få overskudd. Progresjon i både watt tall og løpshastighet på intervallene har det også vært i sommer, så formen har vært stigende.
…men så er det denne berømte dagen som skal klaffe da!
Svømmingen følte jeg gikk bra underveis – og jeg kunne gi gass også på den siste halvdelen. Følelsen tilsa en sluttid på 58-59 minutter – realiteten sier 1:01, en tid jeg må si meg fornøyd med mtp. den mengde svømming jeg har fått gjort etter Haugesund. Samtidig lå jeg med en følelse av at dette var dagen!
Den følelsen endret seg litt ut på syklingen. Jeg kjente meg litt dau i kroppen tidlig, men de første 10-20 minuttene av syklingen er alltid litt ubehagelig. Jeg gjentok for meg selv flere ganger at det kommer til å løsne når jeg kommer meg inn i rytmen. Jeg fikk aldri de «sterke beina» jeg hadde i Haugesund, men jeg holdt et godt driv og passerte mange uten at jeg selv ble passert.
Etter en noe annerledes T2 som faktisk var nede i en parkeringskjeller midt i København sentrum, bar det ut på løpingen i et tilskuerkaos av en annen verden! Det dundret i musikk og speakere fra høyttalere og roperter rundt hver sving! I kombinasjon med et meget engasjert publikum måtte man være svært disiplinert for å ikke la seg rive med å løpe ut alt for hardt! For min del ble ikke dette et stort problem; allerede etter 1-2 km slo ryggen seg vrang! Dessverre har det blitt litt få timer på temposykkelen i sommer, og jeg antar dette kan være årsaken ettersom jeg aldri tidligere har hatt slike plager. Resultatet ble mange stopp og mye gåing første 10 kilometerne. Etter hvert løsnet ryggen mer og mer og farten tok seg opp. Midtveis i maraton klarte jeg noenlunde å holde farten jeg hadde lagt opp til på forhånd; 4:30/km. Den farten holdt frem til de siste 10 kilometerne da en krampe på baksiden av venstre lår meldte sin ankomst.
Det hele ble en kamp mot hodet fra siste 4 mil på syklingen og inn i mål – noe en Ironman selvfølgelig alltid er, men enkelte dager går det lettere enn andre. Denne dagen hadde jeg bestemt meg for at i mål skulle jeg nesten uansett hva som skjedde.
Til slutt ble det en 15. plass i klassen med tiden 9:22:33. På toppen tronet to suverene dansker med tidene 8:29 og 8:32, til sammenligning er den norske rekorden satt av den tidligere proffen Gudmund Snilstveit 8:26:20. Fjerdemann i klassen fullførte på tiden 9:00:51, en tid jeg på en maks dag kunne vært i nærheten av og dermed også i nærheten av Hawaiiplass. Maks-dagen uteble og Hawaiituren utgår for i år, dessverre.
/ Per Arne
