Søskenlikhet er ingen selvfølge. Sannsynligheten for at biologiske søsken blir så like som Andrea (7) og lillesøster Maylene (5), er meget liten.
Tekst: Merete Glorvigen Foto: Monica Strømdahl


Maylene myser inn i ansiktet på storesøsteren Andrea.

– Jo, vi er ganske like. Vi har lik nese, vi har like øyne, like ører, like øyenbryn, kanskje lik tunge ... like tenner?

– Nei, vi har ikke like tenner, irettesetter storesøster.

– Jeg har voksentenner, og du har barnetenner, sier Andrea med trykk på barne.

 

Se søstrene sammenligne seg selv med hverandre

Jentene fra Drammen sitter på kjøkkenet over hver sin bolle müsli

Jentene fra Drammen sitter på kjøkkenet over hver sin bolle med müsli og melk og studerer hverandres ansikter, som om de var hverandres speilbilder, der Andrea ser seg selv for to år siden, og Maylene ser seg selv to år frem i tid. For det er ikke bare søstrene selv eller utenforstående som oppfatter likheten som fascinerende. Også foreldrene har noen ganger måttet stusse når de har kikket på fotografier der døtrene er avbildet hver for seg. Er det Andrea? Eller er det Maylene? At den yngste arver klær av den eldste, gjør det ikke enklere.

– Vi får ofte høre at de er veldig like, og vi ser det jo selv også, sier mamma Monica Angeltveit.

 


 

En noe uvanlig oppdragermetode har resultert i løpe-stjernene Henrik, Filip og Jakob Ingebrigtsen. Pappa Gjert Ingebrigtsen roser ikke barna med mindre de er virkelig gode.

 


 

Mer psykologi enn biologi

Likheten gjør faktisk søskenparet til en sjeldenhet.

– Det er faktisk rarere at søsken ligner på hverandre enn at de ikke gjør det, forteller genteknolog Sissel Rogne.

Vi forventer en viss søskenlikhet, vi leter etter den, og noen ganger er likheten vi finner, til og med feil. Barn som ligner på pappa, kan vise seg å ha donorfar, søsken som ligner hverandre, kan være adopterte. Da kan likheten snarere handle om psykologi enn biologi, ifølge Rogne. Jakten på familielikhet handler om å finne identitet.

Det utrolige genlotteriet

Som tidligere direktør for Bioteknologirådet, med doktorgrad i molekylærgenetikk, er direktøren ved Havforskningsinstituttet fremdeles over gjennomsnittet opptatt av familielikheter og -forskjeller. Og tar man for seg kjønnets formering, skal det faktisk mye til for at søsken skal bli slående like.

For dem som fulgte med i timen, dette er hva vi vet: Våre celler består av 46 kromosomer, ett sett fra hver av våre foreldre, 23 kromosomer fra fars sædcelle og 23 fra mors eggcelle. I kromosomene ligger våre arvepakker, som en tilfeldig kombinasjon av mors og fars gener. Det betyr at når vi får barn, må vi kvitte oss med et sett kromosomer, hvis ikke ville barna endt opp med større og større arvemateriale.

Sunniva og A-magasinet. Søstrene Andrea og Maylene

– En gang var det en jente som sa «Hei Andrea» til meg. Men så sa venninnen « Nei, det er ikke Andrea, det er lillesøstera!» foteller Maylene. Hun synes det er helt OK og likne på søsteren, men hun skulle ønske det var hun som var størst. Foto: Monica Strømdahl

– Derfor vil våre barn ha unike kombinasjoner av våre foreldres kromosomsett, fra fars og mors side, fordi alle egg- eller sædceller vil ha unike kromosom-kombinasjoner. Slik sett blir vi mosaikker av våre besteforeldre. Det som er rart, er at søsken i det hele tatt ligner. Det er en tilfeldig prosess, og antallet mulige kombinasjoner er uendelig, forklarer Rogne.

Den helt forenklede konklusjonen på hvorfor Andrea og Maylene har utpregede likhetstrekk, er altså at det er ganske tilfeldig.

Så la oss slutte å snakke om søskenlikhet, og heller introdusere begrepet søskenulikhet.

Eivind Ystrøm er psykolog og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og tror at vi kunne trenge et slikt ord.

– Hadde vi blitt mer bevisste på søskenulikhet, kunne vi dempet mye av frustrasjonen vår, både som oppdragere og som søsken. Jeg tror ofte foreldre overdriver forventningene om at barna skal være like, enten det gjelder skoleprestasjoner eller personlighet, mener han.

Den fascinerende søskenulikheten

Da forfatter-søstrene Guri og Sigrid Sørumgård Botheim ga ut antologien Søsken sammen med søstrene Kjersti og Ingrid Rognes Solbu for noen år siden, var det flere som stusset. Var de søstre? For å gjøre forvirringen komplett var det Guri og Kjersti og Sigrid og Ingrid som ble fremstilt som søstre på lanseringsbildene. Med like frisyrer og likt antrekk lignet Sigrid og Guri mer på sine medforfattere enn på hverandre.

– Vi får ofte høre at vi er ulike, forteller Sigrid.

Men det er ikke så ofte de blir sett sammen lenger, slik som i dag. Guri (39) bor i Trondheim, Sigrid (32) bor i Oslo. Nå er de hjemme på gården i Lesja hvor de vokste opp. Der bor den tredje søsteren, Eldrid (37), som heller ikke kan huske at hun noen gang har hørt at hun ligner på søsknene sine.

Det brune håret er kanskje Sørumgård Botheims eneste familiære trekk. Det er ingen karakteristisk Sørumgård-hake eller Botheim-nese. I tillegg finnes det selvsagt en rekke ulikheter som ikke er like synlige, men som likevel er lette å oppdage, mener søstrene:

– Et godt eksempel er dette intervjuet, forklarer Eldrid. Mens Guri satt oppe i går kveld og forberedte seg og skrev notater, satte Sigrid på vekkerklokken klokken ti, tidspunktet for intervjuavtalen.

– Det er jo helt utrolig, for hvis man tenker på de mest arvbare ting, så er jo søsken fascinerende ulike!

Seniorforsker Eivind Ystrøm møter ulike genetiske uttrykk blant søsken med både begeistring og undring:

– Se for deg en skoleklasse, tenk hvor stor variasjonen er. Søsken deler maksimalt halvparten av sine gener med sine søsken, som betyr at halvparten av variasjonene i denne skoleklassen vil være til stede i en søskenflokk. Og det er veldig mye!

Det gjelder også Maylene og Andrea, til tross for den slående likheten. At de har arvet ulike genetiske egenskaper på andre områder, og at det under overflaten skjuler seg to svært ulike individer, er høyst sannsynlig.

– De har veldig forskjellige personligheter, sier pappa Trygve Angeltveit.

– Og svært ulikt temperament. Der har Maylene med sin korte lunte arvet sin mor, mener far.

Maylene er også den mest utadvendte av dem.

– Hun er veldig nysgjerrig og eventyrlysten. Andrea kan være mer forsiktig og reservert, forklarer Trygve.

Myten om søskens personlighet

For hvilken personlighet du får, er genene også i stor grad med på å bestemme. Født sånn eller blitt sånn? Flere forskere mener at man lenge har overdrevet de psykologiske faktorene. For eksempel er det blitt sådd tvil rundt studier som viser at plassen din i søskenflokken er avgjørende for din personlighet. Kort oppsummert: Er du eldst, er du omsorgsfull, er du i midten, blir du diplomatisk, og er du yngst, blir du spilloppmakeren. Men er det så enkelt: Fortell meg om du er eldst eller yngst, og jeg skal si deg hvem du er?

Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og forfatter av boken Rakkerunger og englebarn, kaller det en myte.

Så hva er årsaken til at Maylene og Andrea allerede fem og syv år gamle har svært definerbare ulike personlighetstrekk? At søsken av samme foreldre, oppvokst under samme tak, kan ligne mer på nabobarn, klassekamerater og kolleger enn sine egne søsken?

– Ny forskning viser at det er noe helt annet som er viktig. Det er at søsken ikke arver de samme genene fra foreldrene sine, og at de i tillegg får helt ulik oppdragelse, som en følge av at de er forskjellige personligheter, forklarer Ulvund.

Arv er den faktoren som har størst betydning, men miljøet betyr nesten like mye.

Miljøet gjør søsken ulike

Tilbake til Lesja, der tre voksne søstre er samlet i barndomshjemmet, et småbruk høyt oppe i en dalside.

– Vi hadde stort sett bare hverandre. Det var jo ikke bare å gå ut i nabolaget og finne noen å leke med. Vi var heller ikke med på organiserte aktiviteter som fotball og turn.

Sunniva og A-magasinet. Søstrene Sigrid, Guri og Eldrid

Felles oppvekst og felles verdier. Søstrene Sigrid, Guri og Eldrid Sørumgård Botheim vokste opp på et ganske isolert småbruk på Lesja. Det har gjort dem veldig samstemte. De store uenighetene som gjerne blusser opp når søsken møtes har de aldri hatt. Guri sørger også for at neste generasjon får er nært forhold til sine røtter.

Men det ble mye rollelek. Post, bank og bibliotek. Sammen bygde de opp detaljerte universer, der en del av leken var å finne på de mest aparte karakterer. Søstrene Sørumgård Botheim delte både nærmiljø og fantasiverdener. Så da er kanskje sjansen for at det tette oppvekstmiljøet har gjort dem likere?

– Vi bærer nok preg av en felles oppvekst. Til å være søsken er vi veldig samstemte, sier Guri.

– Vi mener stort sett det samme, fortsetter Eldrid.

– Vi er heller irritert og hisser oss opp over de samme tingene sammen, mot de ytre ting, forklarer Sigrid.

Men at søsken oppvokst i et lite og likt miljø får likere personlighet, har forskning heller ikke funnet noe systematikk i eller bevis for. Når det gjelder personlighet, er det stort sett slik at genene fører til at søsken blir like, mens miljøet gjør dem ulike.

– Det er viktig å skille mellom det miljøet som søsken har felles, og det som er ulikt. Tenk deg to søstre på tre og fem år som vokser opp med en musikalsk far som spiller og synger mye for barna, og en mor som er svært opptatt av friluftsliv. Dette miljøet er felles, forklarer Ulvund.

– Det miljøet som ikke er felles, kan være at lillesøster ofte blir irettesatt av foreldrene fordi hun har et utfordrende temperament, mens storesøster stadig vekk får høre at hun er grei og samarbeidsvillig, noe som kan skyldes at hun er sosial og har et enkelt temperament. Dette er en viktig forklaring på at søsken blir forskjellige.

Vi vet skremmende lite

I adferdsgenetikken skilles det med andre ord mellom delt og ikke-delt miljø, og dette ikke-delte miljøet, som gjør søsken så ulike, vet vi oppsiktsvekkende lite om. Daglig jobber forskere med å finne svar. En av dem er den anerkjente psykologiprofessoren Eric Turkheimer ved University of Virginia. I juni besøkte han Oslo under Behavior Genetics Associations (BGA) årlige konferanse.

– Årsakene til at søsken blir så forskjellige, er veldig kompliserte og vanskelige å bevise med forskning, det setter etikken en stopper for, sier Turkheimer, som for øyeblikket forsker på IQ blant eneggede og toeggede tvillinger for å få svar på nettopp dette: Hva som er arv, og hva som er miljø.

– Vår teori er at det er umulig å utsette søsken for helt identiske miljøer. Barnet som viser at det har talent i for eksempel idrett, vil få en annen oppfølging enn barnet som ikke viser samme ferdigheter. Og slik blir forskjellen mellom søsknene gradvis større.

Det viser seg altså at miljøet søsken utsettes for, blir justert etter genene.

– Når søsken blir eldre, vil de i større grad bli matchet mot miljøer som stemmer med hvem de er. Slik blir de systematisk utsatt for ulike miljøer.

– Men hvilke deler av miljøet har størst betydning?

– Det er umulig å vite. Fordi vi snakker om store individuelle forskjeller. Man kan si det så enkelt som at forskjellige ting skjer med forskjellige folk, sier Turkheimer.

Vi må med andre ord ikke glemme tilfeldighetene: Ett søsken får en god mattelærer, mens den andre får dårlige venner. Begge deler kan være avgjørende for personligheten. Årsakene kan være sammensatte. Overgangene fra hva som skyldes gener og hva som skyldes miljø, er glidende. Eivind Ystrøm støtter sin amerikanske forskerkollegas resonnement:

– Når vi kommer til miljø, forstår vi skremmende lite. Og forskere har forsøkt å avgrense miljøet for å finne svar. Dyrker vi for eksempel krepsdyr inne i akvarier med helt likt miljø, blir de likevel forskjellige. Mysteriet er overraskende stort.

Identisk likhet. Tvillingene Helge og Arne Klungland (54) har få særegenheter som skiller den ene fra den andre. – Vi har egentlig ikke blitt så forskjellige til tross for at vi har levd ulike liv de siste årene. Hadde det vært de 20 første årene hadde det vært annerledes. Dine 20 første år setter mere preg på hvem du blir, enn livet du lever som voksen, forklarer Helge. Begge er genforskere. Foto: Monica Strømdahl

Alt som ikke er arv

Men det finnes heldigvis metoder som får oss til å forstå mer av variablene innenfor miljø, nemlig studier av eneggede tvillinger. Fordi eneggede tvillinger er genetisk identiske, og det derfor blir mer målbart hva som er arv og hva som er miljø.

I en sofa i Holmenkollen sitter to tilsynelatende identiske menn og nikker gjenkjennende. Helge (54) er på besøk hos tvillingbroren Arne Klungland. I dag lever de to selvstendige og adskilte liv. Lenge var det ikke slik. De vokste opp i Feda i Kvinesdal, et lite sted med rundt 500 innbyggere.

– Vi vokste opp på den tiden tvillinger gikk i samme klasse. Vi ble kledd likt, behandlet likt og gjorde alltid det samme. Så flyttet vi til Oslo og bodde på hybel sammen i syv år. Til vi var 26 år. Det var sikkert ikke sunt, men det var det vi gjorde, smiler Arne.

Foto: Monica Strømdahl
Foto: Monica Strømdahl

Like smarte, like raske

Som eneggede tvillinger hadde de samme forutsetninger for å gjøre de samme tingene. Under en prøve på ungdomsskolen klarte de å lure eksamensvaktene og byttet plass etter do-pausen for å rette hverandres prøver, uten at det endret resultatet noe særlig. De var jevne i alt. Fra matematikk til styrke og kondisjon. Fremdeles er det slik; tredve år med forskjellige liv har ikke endret på det. Når de løper Birken, er de nesten samtidig over målstreken.

I de siste tredve årene har de også jobbet innen samme fagfelt, begge er genforskere. Men livsstilen skiller dem. Helge er melkebonde i Sør-Trøndelag med kone og tre barn, og Arne er professor i biokjemi og bor i Holmenkollen, annenhver uke sammen med sin ti år gamle sønn.

Så hvor ulike er de i dag? Hvordan har tredve år i et ikke-delt miljø påvirket de eneggede tvillingene?

– Jeg er opptatt av traktorer. Den interessen deler vi ikke. Og Arne er nok mer moderne i matveien. Han spiser sushi. Dette handler jo om miljø: Jeg driver en gård. Arne bor i byen, oppsummerer Helge.

Ellers er det lite ulikheter å spore, mener de begge. Heller ingen personlighetstrekk som skiller den ene fra den andre. De har lik intelligens, likt temperament, lik humor.

– Vi er egentlig ikke blitt så forskjellige til tross for at vi har levd ulike liv de siste årene.

Like prestasjoner: De eneggede tvillingene Arne (foran) og Helge Klungland har også like fysiske forutsetninger, og det er få sekunder som skiller dem når de trener til Birken. Det går også sport i å kle seg likt. Når Arne finner treningsklær på salg, kjøper han alltid med et ekstra eksemplar til tvillingbroren. I samme farge. Foto: Monica Strømdahl

«Lieben und arbeiten»

– Når vi forsker på tvillinger, kan også tilfeldigheter som gjør søsken forskjellige, bli mer målbare, forklarer psykolog Ystrøm.

– Som for eksempel at én får sparken, eller blir utsatt for sykdom eller vold. Da er det lettere å forkaste at depresjon ikke skyldes genetikk, men at det må handle om miljø. En kollega forsket på dette, og da kom det tydelig frem. Og de største avgjørende faktorene var jobb og hvem man giftet seg med. «Lieben und arbeiten». Disse tingene deler søsken aldri, og det er her det går an å lete etter svar på hvorfor søsken er så ulike.

Det biologiske mangfoldet – før Tinder

Men hvorfor det må være slik, er det ingen som tviler på.

– Hele genetikken er laget slik at vi skal være forskjellige, slik at vi skal sikre artens overlevelse. Hadde vi hatt samme motstandskraft mot sykdom og blitt utsatt for sykdom, ville alle i flokken dødd, forklarer genteknolog Sissel Rogne.

Eivind Ystrøm kaster seg på. Her kommer vi til et hett tema innen adferdsgenetikken, og en av de tingene som interesserer ham mest. «Random mating», som det heter på fagspråket, sørger for disse ulikhetene. At det er tilfeldig hvem som får barn med hverandre.

– Hvis jeg skulle få styre Tinder, ville jeg sørget for at de mest ulike fikk barn med hverandre. Da ville variasjonen i søskenflokken blitt større, sier han, og fortsetter:

– Det sies at det største bidraget til folkehelsen har vært sykkelen. Det er ikke tull. Det at man kunne komme seg til en annen bygd og få barn. Da ble det mindre sykdom.