Sveitser - i Norge siden 1815
Senere har en rekke land tatt opp Emmentaler-produksjonen. Da landets første meieri, Rausjødalen Meieri på Tolga ble startet i 1856, ansatte de en sveitser til å lede bedriften.
Produksjonen startet ved Tønsberg
Men dette var ikke den første norskproduserte sveitserost. En dagbok fra 1821 beretter at ysteriet på Jarlsberg Hovedgaard laget sveitserost. Vallø ved Tønsberg var i sveitsisk eie fra 1831. Jordbruket der fikk derfor sterke impulser fra Sveits, og i slutten av 1830-årene ble det startet en ostefabrikk.
Flere hundre sveitsere til Norge
Sveitsere hadde stor innflytelse på norsk meieribruk i startfasen, og det er rimelig at det var sveitserosten som ble produsert først. Gjennom Det Kongelige Selskap for Norges Vel fikk meieriene ved hjelp av sveitsere utdannet meiersker til å yste ost og kjerne smør.
Meierskene har vært en gruppe kvinner som har gjort mye for å utbre kunnskap om god hygiene i vårt land. Sveitser er vanskelig å produsere, og den stiller bl.a. store krav til melkekvaliteten.
Sveitserost kalles ofte "ostenes konge"
Osten skal være fast i konsistens og ha store, runde hull. Er det en dråpe saltvann eller "tåre" i hullet, er osten fullmoden og ekstra god etter manges mening. Sveitser lagres minst fem måneder.
Da kommer den fine søtaktige nøttekjernesmaken frem, smaken som er karakteristisk for denne typen oster..
Sveitser er super som pålegg, men også kjempefin i varme retter. Sveitser er ypperlig til ostefondue.
