Hvordan kan du og jeg påvirkes til å ta sunnere valg?

Mange av oss ønsker å ta sunnere valg. Vi bestemmer oss for at vi ikke skal drikke brus, kjøpe bolle eller pølse på farta, eller kun spise godteri i helgene, men så går det ikke alltid etter planen. Mange av valgene vi tar gjøres raskt og impulsivt, men det finnes noen virkemidler for at vi kan gjøre sunnere valg, uten å tenke over det selv.

Fristelser finner vi overalt, på skole, jobb, hjemme, i butikken, på idrettsarenaen eller bensinstasjonen. Utfordringen ligger i at fristelsene blir for store og ubevisste valg tas. Det krever stor viljestyrke for å gjør de riktige valgene. Den gode nyheten er at det finnes noe vi kaller for situasjonsbaserte virkemidler, som kan hjelpe oss til å ta flere av de litt sunnere valgene. Forskere har analysert mer enn 700 studier om hvordan barn, unge og voksne kan påvirkes til å ta sunnere valg. De fire mest effektive virkemidlene ble i dag, torsdag 30.03, lansert i en rapport fra GreeNudge i samarbeid med SIFO og Nofima. 

Slik-tar-du-sunne-valg

Våre valg påvirkes mer ubevisst enn vi liker å tro

Det er sikkert flere med meg som liker å tro at vi tar våre egne valg når vi går inn i en butikk eller på et spisested, og at vi ikke lar oss påvirke av hvordan produktene er plassert, hva de koster eller hvordan de merkes. Men der tar vi feil. Hvordan matvarer er plassert, hvilken rekkefølge sunne og usunne produkter plasseres i og avstanden, er det mest effektfulle virkemiddelet. Hvor sunt et produkt er vurderer vi også ut ifra hva som kommuniseres rundt produktet og hvordan det er merket. Sunnhetsmerking og symboler kan være positivt, men det kan også bidra til at vi overvurderer hvor sunt produktet faktisk er. Det kan også bidra til at tillegger produktet sunnere egenskaper enn det har, og vi tror vi spiser sunnere enn vi gjør. I en studie viste det seg at flere trodde en hamburgermiddag ga mindre kalorier totalt sett dersom den ble spist sammen med salat, enn uten.

Har vi alltid råd til å unne oss godteri?

Pris derimot er litt morsomt. For vi spiser sunnere om sunn mat blir litt billigere, men vi stopper ikke å spise usunt selv om usunn mat blir litt dyrere. Prisreduksjon på frukt og grønnsaker bidrar spesielt til at vi kjøper litt mer. Samtidig kan prisavslag, både på sunne og usunne matvarer, føre til at det totale innkjøpet av matvarer fra butikken øker. Og her kjenner vi oss kanskje litt igjen? Hvis det er tilbud på appelsiner og sjokoladeplater i butikken, er sannsynligheten for at jeg kjøper appelsiner og sjokolade stor, selv om ingen av delene stod på handlelisten. 

Hvordan-påvirkes-vi-til-å-ta-sunnere-valg

Vil du ha en stor porsjon eller en normal porsjon?

Får vi servert en litt for stor porsjon, spiser vi opp alt og stopper ikke når vi begynner å bli mett. Dette henger nok sammen med opplært folkeskikk også. Men det samme skjer når vi kan forsyne oss selv på spisesteder. Ved en frokost- eller lunsjbuffet spiser hvert fall jeg mer enn jeg gjør vanligvis til en frokost eller lunsj. Da er størrelsen på tallerken et fint virkemiddel, for den kan enkelt begrense hvor mye jeg får med meg. En av studiene viser også at større sunne porsjoner og mindre usunne porsjoner reduserer det totale energiinntaket. Det er altså mange virkemidler som kan gjør at vi spiser sunnere. Neste steg nå blir å teste ut mulighetsrommet og de fire virkemidlene, pris, plassering, porsjonering og merking, på norske forbrukere, butikker og spisesteder. Det blir spennende.