Fjøsrunden og dyrevelferdsindikatoren

Fjøsrunden og dyrevelferdsindikatoren er noen av de viktigste verktøyene og kontrollsystemene TINE har for å sikre god dyrevelferd, og følge utviklingen på hver enkelt gård.

Melkebøndene i TINE får tilbudt rådgiving om hvordan de kan utøve og ivareta dyrevelferden.

Fjøsrunden

En viktig del av rådgivningstilbudet er fjøsrunden. En gang i året går TINEs rådgiver sammen med bonden gjennom fjøset. Da kan de i fellesskap finne ut hva som er bra, og hvor det er forbedringsområder. Per februar 2022 hadde 96,6 % av besetningene fått gjennomført fjøsrunde til riktig tid. Bruk av beite blir tatt opp på hver fjøsrunde. I 2021 ble det i 99,2 % av fjøsrundene oppgitt av produsent at beitekravet ble oppfylt.

Et annet område som gjennomgås på fjøsrunden er renhold. TINE har strenge kriterier til vedlikehold og renhold av alle rommene hvor dyrene oppholder seg. Det er krav til godt renhold i alle husdyrrom, og møkk skal fjernes hver dag. Det skal brukes nok strø, for eksempel sagflis, til å holde dyra tørre og rene. Gulvene i løsdriftsfjøs skal rengjøres etter behov, men minimum én gang hver dag.

Hvis det avdekkes avvik som ikke blir rettet opp av bonden, kan man i ytterste konsekvens stanse henting av melk på gården. Ved alvorlige avvik varsles Mattilsynet.

Dyrevelferdsindikatoren 

TINEs dyrevelferdsindikator er også en viktig faktor for å kunne kontrollere og sikre dyrenes velferd og stell. Dette er et måleverktøy der helsedata og annen informasjon om dyrene registreres, og gjør at vi kan følge utviklingen på hvert enkelt gårdsbruk over flere år.  

Dyrevelferdsindikatoren bruker data som allerede finnes i Kukontrollen, og som svarer på variabler i Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) sin standard for vurdering av dyrevelferd: «Animal Welfare and Dairy Cattle Production Systems». 

Dyrevelferdsindikatoren bruker 42 variabler knyttet til dyrevelferd, og som allerede i dag finnes i Ku­­kontrollen. Resultater på besetningsnivå sammenlignes jevnlig over et 12 måneders intervall med et landsgjennomsnitt fra 2015.  

Variablene grupperes i relevante tema som avdrått, livslengde, stoffskifte, jurhelse, fruktbarhet, ungdyr, avhorning, døde kyr, kalver og klauv. På den måten er det lett å se om det er framgang eller tilbakegang i forhold til 2015 for de enkelte ­elementer, for områder og besetninger. 

Målet er å ha en stabil fremgang på dyrevelferdsindikatoren med minimum ett poeng per år. Resultatene for dyrevelferdsindikatoren rapporteres årlig i TINEs bærekraftsrapport. For å sikre dette må vi fortsette rådgivingsarbeidet og fjøsbesøk. På landsnivå har indikatoren hatt en positiv utvikling gjennom 2021. Verdien er ved utgangen av året 107,1, mot 106,2 ved samme tidspunkt i fjor. Blant annet delindikatorene klauv og stoffskifte har hatt god utvikling gjennom 2021.

TINEs fôringsrådgivere og veterinærer ser ut til å ha lyktes med å øke bevissthet blant produsenter om viktigheten av å forebygge melkefeber og ketose. På samme måte har viktigheten av regelmessig klauvskjæring og innrapportering av dette blitt framheva av TINEs rådgivere og Helsetjenesten for storfe. Vi er imidlertid ikke fornøyde med den negative utviklingen vi har sett innenfor delindikatoren kalvehelse. Etter en svak stigning i første halvår har trenden vært negativ. Kalvehelse får derfor nå høy prioritet med fokus på kompetansebygging hos bonde, rådgiver og veterinær.  

Indikatoren innebærer at den rådgiveren som gjennomfører fjøsrunden allerede har et slags “estimat” på hvordan situasjonen i fjøset er når de går gjennom fjøset sammen med bonden. Har rådgiveren en indikator på at alt ikke er som det skal være, ser vedkommende etter hvor årsaken kan være under fjøsrunden. Slik vil både tallene vi har tilgang på – og observasjoner, i sum være en del av forbedringsarbeidet som vi iverksetter hos bonden.

Les mer om dyrevelferd og dyrevelferdsindikatoren her: