Råstofftilgang

Antall melkekuer i Norge lå på rundt 240.000 ved inngangen til 2013. Antallet er fallende, sammen med antall gårdbrukere som produserer melk. Likevel øker melkeleveransene fordi gårdene blir større og hver ku produserer mer melk.

Kyr på beite i Kvæfjord

Meieriindustriens tilgang på rå melk til produksjon av alle meierivarer varierer gjennom året, både totalt og i de ulike deler av landet. Melkeleveransene gjennom året, den såkalte melkekurven, viser at tilgangen ligger på topp på vinteren, mens det daler frem mot sommeren, og er lav sent på sommeren og tidlig på høsten. Noen deler av landet har likevel mest melk om sommeren og mindre på vinteren.

Årsaken til denne variasjonen gjennom året, skyldes først og fremst at melkekuene lager mest melk i periodene etter kalving. Kjennskap til hvordan produsentene arbeider med kalving gjennom året i de forskjellige regionene er avgjørende for å kunne forutsi hvordan melketilgangen blir gjennom året.

Kvoter og kvoteområder

For å regulere og sikre produksjon av melk på mest mulig jevn basis i Norge er landbrukseiendommene delt inn i kvoteområder med tilhørende kvoter. Fra og med 1. januar 2012 kan melkeprodusenter produsere melk på flere landbrukseiendommer. Når en produsent selger mer melk enn kvoten tilsier, må de betale en overproduksjonsavgift inn til Omsetningsavgiftsfondet.

Den årlige totalkvoten, som dermed gir føringer for kvoten til den enkelte, blir satt i et møte mellom landbruksorganisasjonene og staten og hvor TINE som markedsregulator deltar. En kvoteeier kan selge en kvote til en annen, men den kan ikke flyttes fra det området den tilhører.

Innspill til kvoteforhandlingene for 2015:

 

Brev til avtalepartene vedr. kvoter kumelk 2015

Brev til avtalepartene vedr. kvoter geitemelk 2015

Referat kvotedrøftinger ku-og geitemelk 2015

 

Melkeprognoser

TINE SA har som markedsregulator ansvar for å påse at melketilgangen er i tråd med behovet i markedet. TINE har derfor inngått en avtale med Nortura SA om sammen å utarbeide prognoser over melketilgangen sett i relasjon til dyretall, slakting, inseminasjon, kalving, fôringsforhold og hvor mye melk de gir (avdrått) med mer. Melkeprognosene skal være tilgjengelig for alle aktørene i markedsordningen for melk og gjelder totalt for landet.


Siste gjeldende landsprognose for kumelk

Melkeleveranser pr. august 2016
Melkeleveranser pr. juli 2016

Melkeleveranser pr. juni 2016

Melkeleveranser pr. mai 2016

Melkeleveranser pr.april 2016

Melkeleveranser pr. mars 2016

Melkeleveranser pr. februar 2016
Melkeleveranser pr. januar 2016

2015

Melkeleveranser pr. desember 2015
Melkeleveranser pr. november 2015
Melkeleveranser pr. oktober 2015
Melkeleveranser pr. september 2015
Melkeleveranser pr. august 2015
Melkeleveranser pr. juli 2015
Melkeleveranse pr. juni 2015
Melkeleveranse pr. mai 2015
Melkeleveranser pr. april 2015
Melkeleveranse pr. mars 2015
Melkeleveransene pr. februar 2015
Melkeleveranse pr. januar 2015

2014

Melkeleveranse pr. desember 2014
Melkeleveranse pr. november 2014
Melkeleveranse pr. oktober 2014
Melkeleveranse pr. september 2014
Melkeleveranse pr. august 2014
Melkeleveranse pr. juli 2014
Melkeleveranse pr. juni 2014
Melkeleveranse pr. mai 2014
Melkeleveranse pr. april 2014
Melkeleveranse pr. mars 2014
Melkeleveranse pr. februrar 2014
Melkeleveranse pr. januar 2014